Gibson på kennel

Ja da har vi komt hjem fra Oslo igjen.
Vi har hatt en kjempefin tur. Vi kom frem tirsdag i elleve tiden. Da ble det mye vandring rundt i byen. Fikk handlet et par småting før vi slappet av på hotellet et par timer. Hadde sovet lite natten før så etter mye gåing var vi trøtte begge to. Etterpå tok vi turen til Hard Rock cafe. Henning sitt ønske for hvor vi skulle spise. God mat var det. Litt senere på kvelden møtte vi Ane, Martin og Stretto. Stretto er halvbroren til Gibson, samme mor som Gibson. Vi ble med dem og gikk en tur og så ble vi bedt med hjem til dem. Veldig kjekke folk så det var kjempekoselig. Og Stretto da, hva skal jeg si… Den herligste pinscheren vi noen gang har møtt. Han var supersosial, hilste med å slikke oss i ansiktet. Var veldig gla da vi ble med dem hjem og veldig avslappa. Og så er han nydelig også da. Jeg prøve å ta et bilde av ham, men det dumme kameraet mitt ville ikke samarbeide med meg så da ble det ingen :(
Onsdag var det igjen mye gåing og vi fikk sett litt mer av Oslo. Var så vidt innom operahuset, så har vi hvertfall sett det. Var innom kaffebaren som Ane driver, og fikk nydelig kaffe :) Før turen gikk til Aker brygge der en nydelig middag på italienske Olivia ble inntatt. Været var fint, og det var så deilig å sitte ute å slappe av.
På kvelden var det tid for Cesar Millan live. Det var grunnen til at vi dro til Oslo. Vet at det er mange meninger om han, og sikkert noen som leser bloggen som også har mye imot han. Jeg vil ikke ta noen diskusjon på det, men kan si det at vi bruker positive metoder i trening/hverdagen med Gibson. Han har mye bra, men også ting jeg ikke liker. Showet var kanonbra og han hadde mye humor og traff skikkelig på noen av eksemplene han kom med. Både jeg og Henning fikk ledd skikkelig mye.
I stedet for å gi dere et referat fra hva det handlet om legger jeg ved et innlegg fra en blogg hvor det er godt skrevet om hva som skjedde den kvelden. Torsdag gikk turen hjem igjen, absolutt en vellykket tur.

Gibson ble levert på kennel mandags ettermiddag. Vi har ikke ringt for å høre hvordan han hadde det, og det var sikkert like greit. For han hadde ikke hatt det bra, og hadde vi visst det hadde vi heller ikke klart å kose oss på turen.
Denne kennelen har jeg bare hørt mye godt om og det stemmer nok også. Det var ikke kennelen som ikke var bra men Gibson som gjør at oppholdet ikke ble bra. Vi var på kennelen og hilste på for et par måneder siden. Gibson bjeffet ikke på hverken dama eller mannen som jobber på kennelen og det er positivt til han å være. Både jeg og Henning har et veldig godt inntrykk av kennelen og ingen av dem presset seg på Gibson. De verken så på ham eller ga ham oppmerksomhet, men lot ham få lov å lukte/føle seg frem. Når vi kom med ham denne gangen gikk han rett bort til mannen og hadde ingen reaksjon denne gangen heller. Etter en liten stund sa han at jeg bare kunne gi ham båndet tok han Gibson med seg. Gibson gikk fint med ham og vi hadde en god følelse da vi dro derfra.
Da vi kom for å hente ham igår kunne de fortelle at han hadde hatt det ok, men ikke bra. På kennelen har de hvert sitt bur/lite rom hvor de får seng/mat. Og så har de hver sin luke hvor de har tilgang til en liten luftegård for seg selv. Før den igjen går ut i en stor felles luftegård der de lar hundene være sammen. Gibson hadde tydelig vist tegn til at han ikke ville ha noe med dem å gjøre. Med en gang de nærmet seg buret hans hadde han flekket tenner og blitt helt stiv. Vist med hele seg at han ikke ønsket dem i nærheten. De hadde prøvd flere ganger å sette seg rolig ned ved siden av rommet hans. Med ryggen vendt bort, ikke sett på han men bare prøvt å latt ham bli tryggere på dem. Uten at det var til noe hjelp. På grunn av at de ikke kunne håndtere han fikk han heller ikke komme ut i den felles luftegården. Dermed har han bare vært på det lille området i 3 dager. Uten kontakt med andre hunder eller mennesker. I den lille luftegården han hadde kunne han se hundene ved siden av seg og han hadde ikke bjeffet eller vist usikkerhet ovenfor dem. Kun ovenfor menneskene som driver kennelen. Hvis de hadde sluppet ham i den store luftegården er de redde de ikke hadde fått ham inn igjen eller at han kunne gå til angrep på dem.
Han hadde virket rolig ellers når han var for seg selv og ikke så dem. Hadde spist maten sin og ikke stått å pepet/bjeffet. Da vi kom var han kjempeglad for å se oss igjen men jeg så tydelig at det var en stressa Gibson. Vi spurte hvordan de stillte seg til å ha han der igjen om det skulle være et nødstilfelle en gang og da sa de at de kan ikke ha han i høysesong og problemet ville jo også være hvis han ble syk. Siden han ikke kan håndteres av de. Jeg ble selvklart lei meg for at han ikke har hatt det godt og for at det er slik. At jeg resten av livet til Gibson ikke skal kunne dra på ferie eller bort en helg uten ham. Nå er det ikke ofte vi reiser uten, men det er jo kansje en sjelden gang at det gjerne er noe man vil oppleve og at det er mest praktisk å gjøre det uten hund.

Da vi kom hjem fikk Gibson en rask luftetur der han fikk gjort fra seg og gikk rett å la seg. Han sov fra 17.30 frem til 00 abrutt av 2x5 min for å lage masse koselyder og rundslikke oss. Så ble det en rask luftetur og han la seg i buret for natten. Der sov han til 11. Gikk en båndtur og la seg når han kom inn igjen. Det blir nok mange dager fremover med bare ro og hviling. De få minuttene han er våken merker vi at han er stresset. Han klør seg og piper lett. Men legger seg og sover med en gang vi ber ham om å legge seg.

Nå er kvelden her og jeg må slenge med litt ekstra på innlegget. Nå ikveld må vi si at godgutten virker mer seg selv. Det er vi veldig glade for, at han er seg selv så fort :) Halen går som en propell her hjemme, han har godlydene på plass og ligger nå å sover under teppet med Henning. Dagen har alikevell gått med på mye soving og ro :)

Gibson 3 år ++

 

Idag ble Gibson gutten vår 3 år. Hurra!! Dagen ble feiret med ekstra god mat, kos/lek og en liten tur. Han var så heldig å få gave av Cora/Gerd Marit igår. Den ble han veldig glad for. Et rundt bein som fallt i smak og en kjekk leke. Sånn kosedyr med pip i men uten fyll.

Lite sammendrag av hva vi har gjort den siste tiden. Påsken var vi bare hjemme, jeg jobbet en hel del. Så den ble brukt til mye avslapping for Gibson sin del og noen turer. Båndturer for det meste, men også et par turer til hundeskogen.
Det var jo skikkelig herlig vær så Gibson har ligget å solt seg på terrassen. 







Det er mye på grunn av stresset til Gibson vi også har tatt livet med ro den siste tiden. Gibson er fortsatt stresset, og vi har klart å kjede lydene så han har blitt redd for flere lyder. Det med at han er så redd for lyder har jeg jo skrevet om før på bloggen. Han er veldig redd for en plingelyd som kommer når man trykker på “mute” knappen på pcen. For å unngå at denne lyden skulle være like sterk har vi hostet samtidig. Har gjort det flere ganger og det har ikke vært reaksjon. Men så begynte han plutselig å bli redd når vi hostet også. Da ville han også gå å gjemme seg/skalv/flasset osv. Dette er jo lyder han må tåle, for hosting gjør man jo når man er forkjølet også. Noe jeg nettopp har vært. Vi er litt bekymret for hele situasjonen og Henning syns at nå var det nok så han bestemte seg for å ta litt mer kontroll.  Gibson virker ikke til å stole på seg selv og føler han må ta kontrollen i alle situasjoner. Og så er han usikker på toppen av det hele. Nå prøver vi å bestemme mest mulig for han(vi har da bestemt en god del fra før, men enda mer nå. Også Henning som kansje ikke har tatt like mye kontroll før) så han skal forstå at han ikke trenger å ha kontrollen men at vi tar oss av alt.
Vi har vært veldig usikre på hvordan vi skal gjøre det når han er redd for hverdagslyder og både jeg og Henning er jo veldig bekymret. Kommer han over det? Har han det godt nok til å leve lenger? osv. Henning ville prøve å ta kontrollen i situasjonen der Gibson ble redd for et lite kremt/host og kommanderte han heller til å gå i kurven sin å legge seg. Han trengte hjelp til det men la seg ned og sovnet. Dette har han gjort i noen dager, før han plutselig fikk nok. Han ville ikke dette. Vi har snakket mye frem og tilbake og det er jammen ikke lett å vite hva man skal gjøre, vi vil jo bare det beste for Gibson og beholde ham lengst mulig. Etter å ha spurt et par oppdrettere for pinscher og noen andre har vi kommet frem til at det ikke er så smart å gjøre det alikevell. Gibson må bare få gå å gjemme seg for å så finne ut av det selv at det ikke er farlig.

For 4 uker siden chip kastrerte vi Gibson. Dette skulle ta 3-4 uker før effekten var maks og det er derfor helt umulig å si om dette har påvirket ham den ene eller andre veien. Traff naboen utfor for et par dager siden som kunne fortelle at tispa hennes nettopp hadde hatt løpetid. Hun var ferdig med den for ca 4 uker siden. Det vil si at når Gibson begynte denne stress perioden sin og alt toppet seg hadde nabotispa løpetid.

Hvor er Gibson? Dette er en skikkelig favoritt. Mest mulig under teppet.

Igår var vi i hundeskogen. En hel pinschergjeng. Mira, Cora, India og Gibson. Det var en koselig tur med et herlig turvær. På lørdager har de skytetrening like ved hundeskogen og det høres spesielt godt nede ved elva. Jeg gikk ned til elva med Gibson og kastet litt pinner ut i elva så ble det litt bading på ham. Det rare var at da var skuddlydene ganske høye men han reagerte ikke på dem. Dette er noe han ville vært veldig redd for om lyden hadde kommet en annen plass. Er det fordi han har det så kjekt der og forbinder det med den kule plassen at han ikke blir redd ting han vanligvis blir? Herlig er det hvertfall at han ikke reagerer.

Jeg må fortelle om mandagens rallytrening også. Dette var en skikkelig kjekk trening. Like mye fordi Gibson var skikkelig glad og tok hilserunden på alle folkene i tillegg. Dette er jo svært uvanlig til han å være. Vi gikk banen og etterpå hilste Gerd Marit på ham, han ville også kose/hilse på den andre som var der. Det virket nesten som han mer selvtillit enn han pleier og ting var bare gøy.
Etter en pause i bilen var det klar for enda en runde på banen. Da merket jeg at han hadde lyst å sette seg når vi tok 270 og 360 grader. Jeg tror grunnen til at han ville sette seg var at han var mer ufokusert på andre runden men også en ting jeg gjorde på parkeringen før jeg kom ned for andre runde. Vi hadde litt tid oppe med bilen mens vi ventet på at de før sko bli ferdige. Jeg la merke til at på første runden så var han så snar med å reise seg fra på plass hvis jeg belønner han. Før jeg på en måte er med og klar til å gå videre. Så jeg tok noen på plass der jeg sa bli samtidig. Og sa kom da vi skulle gå. Trente noen sitter oppe med bilen, så mulig det er det også som gjorde at han plutselig trodde han skulle prøve å sitte over alt. Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med treningen og gla for at det er noen lysglimt oppi alle bekymringene.

Denne uka har jeg og Henning ferie og vi drar til Oslo tirsdag til torsdag. Jeg skal innrømme at vi begge egentlig gruer oss mer enn vi gleder oss. Gibson skal på kennel i morgen. Dette har han aldri vært før. Og siden han ikke har det så bra for tiden er det på en måte enda verre. Men vi har vurdert mye frem og tilbake da vi bestemte denne turen. Christine har også tilbydd seg å passe han og jeg vet at han hadde hatt det kjempegodt der. Problemet er bare at jeg tror ikke han hadde visst å sette pris på det selv. Har sett før at Gibson er enda mer usikker når vi ikke er der, og han tar over hele styringen. Blir ikke til å stole på. F.eks lav terskel for å glefse (sikkert bite også), hele han blir bare rar. Så vi har kommet frem til at på kennel har han bare seg selv og ikke en hel familie eller et hjem han trenger å ta kontrollen over. Der får han et bur og kan være for seg selv når han blir stresset og ikke til å stole på.
Samtidig så kan vi ikke la være å reise bort heller resten av livet til Gibson. Vi kommer nok ikke til å legge ut på de store reisene men det å dra bort et par dager selv om man har hund er litt greit.

Et par mobilbilder fra en tur vi hadde i påsken. Det var skikkelig varmt vær og Gibson var helt pest.

Så nå får vi ta tiden til hjelp. Jeg har det i bakhodet at det ikke er sikkert han kommer seg gjennom det, og prøver å vende meg til tanken. Det har blitt masse tårer og det er så ufattelig vondt. Vi kommer til å gi ham tid og se om han kommer gjennom dette og får bare vurdere det dag for dag. Håpet er tilstede

Multimedia message

Forrige innlegg var fra mobilen,sjønner ikje hvorfor det ene bildet ble så lite så eg prøve ein gang te:)

Multimedia message

Nyhet: Du kan nå svare på meldingen ved å svare på denne e-posten. Meldingen vil bli sendt direkte til avsenders telefon.

Uka som gikk og egentrening rally

Fredag var vi jo i hundeskogen med India og Leika. En herlig tur. Da vi kom hjem virket Gibson fornøyd med livet men han fant ikke roen. Så da jeg og Henning skulle ut en tur ble det en kort tissetur og han ble lagt i buret. Det tror jeg han trengte. Vi var ikke så seint hjemme så da ble det litt sofakos og avslapping før vi la oss.

Lørdag var en rolig dag, jeg våkna ikke før 12.30. Litt småirritert over at Henning ikke hadde vekket meg men bare stått opp. Da jeg kom i stua forstod jeg ikke hvor Henning var og tenkte først at han er vell ute med Gibson. Men neida han lå i buret sitt å sov. Etter litt mye om og men kom jeg på… aha Henning skulle på jobben en tur. Jaja så fikk hvertfall Gibson sovet lenge (og jeg..hehe). Senere ble det litt handling og siden Gibson var med ble det en rask luftig i sørmarka. Bare bort til marka og tilbake så han fikk gjort det han trengte. Kvelden ble tilbragt hjemme med film og avslapping. Gibson hadde vell en gang denne ettermiddagen der han ble litt skjelven av en lyd og gikk for å gjemme seg. Noe han ikke fikk lov til men heller ble kommandert til å legge seg.
Tror det er viktig å få gode rutiner på at han blir kommandert til å legge seg ned når vi kommer inn fra tur, enten det er båndtur eller løpetur. Han trenger den hjelpen.

Søndag startet Gibson morgenen med en kong som hadde vært i fryseren. Denne var fyllt med oppbløtet for med bittelitt leverpostei i. Han brukte over en time på den så det er jo helt genialt. Etterpå var han trøtt. Her et par bilder når han jobber med en godbitball.

Om ettermiddagen hadde vi et ærend i byen og Gibson ble med. Været var jo nydelig og derfor var det masse folk i byen. Vi gikk i rolig tempo og daffet rundt. Det var deilig og Gibson virket veldig avslappet. Så ble det nok en kveld avslappning.

Mandag var vi på egentrening. Gerd Marit innviterte meg og Gunn med på egentrening siden det ikke var rallytrening denne gang. Hun hadde med seg bane og skilter. Da jeg kom var Gibson med ut og ble bundet i sykkestativet mens vi gjorde klar banen. Da Gunn kom kjente han henne ikke helt igjen og hadde behov for å kjefte litt på henne. Men han fant ut senere at hun er jo ikke farlig!!Vi fikk gått banen 4 ganger, delt i to omganger. Med pause i bilen i mellom. Litt konsentrasjonsproblemer i starten, men for all del det gikk bra til tross for Cora og Emla som forstyrrelse første gangene. Ble gjort oppmerksom på at jeg faktisk tar steg på skiltet: Vri 90 høyre eller venstre. Så dette må Monica øve på!! Det var skikkelig kjekt, så dette må vi gjøre igjen!
Bilder fra Gerd Marit har jeg også fått.

 

Gibson sitter fint mens jeg går rundt


Gunn og Embla
 

Gerd Marit og Cora

Oppdatering stress

Da har det gått noen dager og Gibson begynner å bli mer seg selv igjen. Vi har ikke gjort noenting denne uka bortsett fra rolige turer i nabolaget og litt øvelser inne. Han har sovet mye. Idag er første dagen han har pepet/kjedet seg. Kansje et godt tegn? Da begynner han hvertfall å bli seg selv igjen. Selv om piping er irritertende å høre på. Men han har sovet mye idag også innimellom sytingen. Imorgen formiddag skal vi på første løpetur på ei uke, det skal bli herlig.


Noe av det jeg virkelig elsker med pinscheren er den STORE personligheten de har. Det er mye hund.
Ingen er så glad når man kommer inn døra som Gibson. Han slår krøll på hele seg, løper for å finne noe å ta i munnen(demper seg selv så han ikke skal bjeffe av glede) og sirkler rundt meg. Jeg jobber jo bare natt og sist jeg ringte til Henning for å si noe etter at jeg hadde gått på jobb sa han at jeg måtte slutte å ringe til han for da reiste Gibson seg opp med en gang å ventet meg hjem. Haha.... han er nå rar også.

Igår formiddag hadde jeg besøk av ei vennine, favoritten til Gibson. Og hadde han kunnet krype inn i henne er jeg sikker på han hadde gjort det. Hver gang hun kommer til meg går hun hjem uten sminke, for han har slikket av henne alt. Og hun pleier å spøke med at hun har anlagt hår på brystet (masse Gibson hår overalt). Med henne får han aldri nok kos :-)

Nå drømmer jeg om sommeren og gleder meg til gode turer i fint vær og kansje litt bading. Siden jeg er på jobb måtte jeg bla frem noen bilder fra tidligere. Et blogginnlegg er altfor kjedelig uten bilder!!

Herlig med et bad




Vakker gutt i grønt gress

Treningslørdag, Stress & kastrering

Lørdagstrening
Lørdag for 1 1/2 uke siden var Karianne i byen og hun hadde spurt om vi ville være med på en treningsdag. Det sier vi jo ikke nei til. Så lørdag klokka 11 var vi 6 damer med hver sin hund som møttes på Sola. Det første vi begynte med var at Karianne ga oss noen tips på superinnkallingstrening. Jeg har ingen problemer med at Gibson løper fra meg når vi er på tur løs. Og han kommer som regel når jeg roper på ham, men ikke alltid at han kommer inn. Han bare viser at han er der, og da kan man jo ikke si at innkallingen sitter skikkelig. Så dette er noe vi må øve mer på. Som alle vet er jo Gibson skeptisk til fremmede mennesker, og det sa jeg i fra om.
Så det første vi begynte med når jeg tok ham ut av bilen var at vi gikk bort der folka satt. Ingen snakket til han, og han gikk selv bort for å snuse på alle. Og bjeffet ikke på noen av dem. Det er bra. For når han er i bånd, eller fremmede mennesker snakker til han bjeffer han ofte på dem.

Så begynte vi med superinnkallingstreningen. Det er en fordel at de kan leke som belønning. Dette er noe jeg ikke har trent på med Gibson så det var det første steget for vår del. Jeg hadde med en leke og klarte å få ham litt i lek. Gibson elsker å leke med selv, eller innendørs. Når han er ute er det  helst pinner det går i, men ikke slik type lek man vil ha når det er i treningssammenheng. Jeg må ut å kjøpe noen kjekke leker å trene med, men det fungerte bedre enn jeg hadde trodd.

Etter superinnkallingstrening ble det en pause i bilen og alle prøvde hver sin gang. Så ble det satt opp en rallybane og vi prøvde oss på den. Det gikk ikke så aller verst, men vi har jo enda mye å jobbe med. Det ble også litt trening med forstyrrelser. Vi fikk til og med prøvd et par hinder. Karianne hadde med seg hjemmelaga agility hinder. Timene gikk og det var utrolig kjekt syns jeg. Og Gibson storkoste seg. Det ble litt bilder fra dagen så de kommer her :

Embla trener superinnkalling

          “Bli med på lek da!”

                             
                                      “Jeei matmor er kjekkere”

Thassi syns enkelte på tur kan være litt skummle så her lager Karianne seg skummel



Carita og Oliver trener rally

 
  Full fokus



Gå rundt
 

Gibson venter og er forstyrrelse for andre som trener

 

Karianne og Emil trener

Gunn og Emla

 
Så flink


“Hmmm hva skal jeg gjøre med denne?”



Søte Embla

Renate og Thinka



Trening med forstyrrelser



Emil er tilskuer når Emla trener agility

Resten av helga vår
Om kvelden dro vi til foreldrene mine på innflytningsfest, siden vi skulle overnatte var også Gibson med. Han var oppe på loftet mens vi var nede. Tror han fikk slappet litt av, men det han skulle nok ønske at han heller var nede med oss.
Søndag ble en rolig dag hos foreldrene mine frem til vi klokka 17 kjørte innom kennelen på skjæveland og hentet en vennines hund. Hun hadde ikke anledning å hente han selv siden kennelen bare har utlevering i en time. Så da hentet vi han og han ble hentet på kvelden. Var jo spent på hvordan det skulle gå siden han var hanhund og Gibson har lyst å være sjefen her hjemme. Som jeg trodde ville Gibson sjefe litt, så vi fant fort ut at han bare kunne gå i buret sitt å slappe av heller. Han hadde jo tross alt hatt aktivitet hele helga. Han fant roen så regner med han var sliten.

Stress
Så gikk dagene, og vi har vært ute på mye i det siste.
Over til denne helga. Da har Gibson desverre vært ganske stresset.
Vi er ofte på tur i Sørmarka, da med India. Noe som alltid er kjekt. Jeg liker å gå med Christine og hundene løper og koser seg. India er en smule besatt av Gibson så hun jager han en del når vi er på tur. Noe som kansje også kan være stressende for begge to. Men Gibson er veldig glad for å se henne og prøver det han kan å dempe det. Han driver med snusingen sin og prøver å overse henne litt. Men han har lang tolmodighet så hun blir sjelden satt på plass.

Da jeg og Henning i helgen snakket litt om dette med stresset til Gibson ble vi enige om å ha litt båndturer også. Så på søndag møtte vi Christine rundt mosvannet. Det var en herlig tur og Gibson og India var begge rolige. Så dette kommer vi til å gjøre mer av innimellom løpeturene, så de blir vant til å være rolige sammen også.

Fredag kveld dundret det skikkelig med fyrverkeri rett utenfor, og Gibson ble selvfølgelig redd. Jeg hadde gått på nattevakt så jeg fikk det ikke med meg. Resten av helga har han vært veldig var på lyder. Et lite pling fra pcen er nok til at han springer å gjemmer seg. Begynner å skjelve og flasser. Generelt har han virket veldig stressa de siste dagene. Det er noe som bekymrer oss. Det er jo ikke godt for en hund å være så stresset.
Så da vi snakket om det kom vi frem til at det sannsynligvis har skjedd for mye for ham de siste ukene. Gibson er jo en sensitiv hund og det skal ikke mye til for å stresse han. Tidligere har jeg tenkt at det er lett for ham å stresse hvis han har mye ubrukt energi. Han har jo en tendens til å pipe/kjede seg om det ikke skjer noe også. Men har nå kommet frem til at vi må jobbe for å finne en mellom ting. Han må ha like mange rolige dager som dager der det skjer noe. Nå har han jo stress i kroppen, og adrenalinet sitter lenge i så nå får han dager der det skjer svært lite annet enn å gå rolige båndturer og litt trening innendørs. Igår kjøpte vi påfyll av dap i kontakten. Pcene har vi ryddet vekk og bruker de bare på rommet til han har landet igjen. Vil jo at stresset skal ut av kroppen hans raskest mulig og vil derfor unngå lyder han kan reagere på slik at han blir seg selv igjen.

Kastrering
Så over til det med kastrering. Dette er noe jeg og Henning har snakket om mange ganger, men han har alltid vært negativ til det. Jeg vet jo at dette selvfølgelig ikke løser alle våre problemer. Gibson vil fortsatt være Gibson og han vil fortsatt være skeptisk/nervøs til fremmede osv. Men jeg har lurt på om dette kan være med på å ta toppen av stresset. At om han ikke har hormonene på toppen av det hele så vil han kansje stresse litt mindre. Kansje vi kan unngå disse toppene der han er helt satt ut. For han har det helt klart ikke godt slik som det er nå.
Så da ble vi enige om at vi vil prøve kjemisk kastrering (kastrering med chip).
Denne varer fra 1/2 – 1 år og da vil vi se om han roer seg litt og hvis det har noen effekt så kan vi kastrere han etterpå. Det er mange delte meninger om kastrering. Noen mener at hunder som ikke skal brukes i avl like godt kan bli kastrert så slipper de å gå rundt som hormonbomber, mens andre mener at det ikke er nødvendig. Veterinæren vår sa at han i utgangspunktet ayns at alle hanhunder som ikke skal brukes i avl ikke har vondt av kastrering.
Mange som kastrerer hundene sine har problemer med at de ikke går sammen med andre hanhunder. Gibson lager aldri bråk med hunder da han går løs, men i nabolaget klikker han noen ganger helt når han ser en hanhund. Han bjeffer som en gal. Dette er kun når han er i bånd og som regel bare i nabolaget. Men kansje vi kan få stopp på dette også når hormonene roer seg litt. Vi vil nå iallefall prøve dette for å se om hverdagen hans kan lettes litt.

Så halv fire idag kjørte vi bort til veterinæren. Gibson hater å være hos veterinæren og han prøver det han kan å dra seg til døren raskest mulig. Han ble veid og veier nå 17 kg. Jeg hadde han på fanget og Henning hadde en pose med litt pølse i så han skulle få fokuset på noe annet. Først sprellet han og ville ikke sitte i ro, men ga seg raskt. Veterinæren sa at dette var jo en litt kraftig sprøyte så han ville nok kjenne det så da må Henning prøve å holde fokuset hans på pølsene. Den ble satt mellom skulderbladene og det gikk så bra at vi ikke merket at det ble gjort. Gibson gjorde ingen tegn til at han merket noe som helst og vi fikk ikke tid å gi han pølse før det var over. Veterinæren hadde ikke opplevd før at hundene ikke reagerte på denne sprøyta.  Gibson var vell antagelig så stresset at han ikke reagerte i det hele tatt. Så var det gjort. Det ville ta 3-4 uker før effekten er maks.

Nå er det avslapping som gjelder og jeg håper han blir seg selv igjen i løpet av kort tid.