Oppdatering stress

På tide med et nytt blogginnlegg.

Tenkte å begynne med å skrive litt om hvordan det går med psyken til Gibson for tiden.
Må si at det har vært veldig gode dager den siste tiden. Han har vært mye mer avslappet. Har ikke hatt særlig behov for å gjemme seg for lyder heller. Hvis det kommer pling fra pcen, som har vært den værste lyden for han ser jeg at han blir berørt og stopper opp med det han holder på med. Men han går ikke for å gjemme seg, og kommer seg raskere ut av det. Det er jo virkelig i positiv retning. Så dette kommer jeg til å begynne å trene på etterhvert som jeg ser at han er stabil en stund fremover. Måten jeg tenkte å gjøre det på er å utsette han for lyden han er redd for, men langt i fra og ikke mye. Etter at lyden har kommet vil jeg klikke/gi godbit. Eller kjøre et godbitsøk/lek, ting jeg vet at han syns er kjekt. Eller hva tror dere om det?  Eller noen med bedre forslag på hvordan trene på lydene han ikke takler?
En ting er nyttårsraketter, det er jo ikke så ofte så det kan bare være. En løsning for nyttår skal vi vell klare å finne, det er jo bare en gang i året. Men de vanlige lydene som kan komme til hverdags, et pling fra pcen/generelle lyder må han tåle.

Nå er det jo en god stund siden vi gjorde den kjemiske kasteringen. Gibson har fått mindre vedheng. De har krympet til det minimale… hehe..
Andre hunder går han fortsatt godt overens med.
Han piper mindre, er mindre rastløs og mer avslappet. Legger seg raskere ned.
Men det kan komme av andre ting også. Vi har fokusert mer enn før på å ha dager av, der det ikke skjer noe som kan være stressende. Og vi hjelper han å legge seg om han ikke gjør det selv. 
Så det er vanskelig å sette fingen på om det er det.
Og så har han D.A.P halsbånd på seg som vi kjøpte når han skulle på kennel og han har begynt på noen nye tabletter som vi fikk anbefalt av Ane og Martin. Iharmoni heter de, også her og her står det om de. De som vil lese om hva det er kan trykke på linkene. Dette er et relativt nytt produkt utviklet av veterinær som skal hjelpe å regulere kroppens stresshormonproduksjon på en naturlig måte. Vi er villige til å teste det meste for å få ned stresset.

I helga som var hadde vi noen herlige turer i hundeskogen. Fredagen var jeg og Gibson med Christine og India. Lørdag skulle vi utover den veien noen ærend så da ble det også tur. Meg, Henning og Gibson. Lørdagen er det jo alltid skytetrening på en bane som ikke ligger så langt i fra og det er jo god trening for Gibson. Noe han taklet kjempefint. Men han liker seg  jo så godt her og har vell helt andre ting å tenke på så da bryr han seg ikke. Søndag fikk vi melding om vi ble med på tur igjen, og det er jo så deilig å komme seg ut at det ble tur med Christine, Jens og India da også.

Idag har det vært en helt stille dag bortsett fra litt småtrening med klikkeren innendørs :)
Må slenge med en video av Gibson som koste seg i hundeskogen på lørdag. Han blir aldri lei av å leke med seg selv og pinnene.

Har forresten endret litt på bloggen. Den er nå gjort mer mobilvennlig. Noe som jeg selv syns var veldig greit. Jeg bruker mobilen også når jeg leser blogger og syns det var helt genialt at det gikk an. Så har jeg lagt til litt om Gibson, oss og linker. Har nemmlig lagt ned hjemmesiden. Gidder ikke oppdatere den lenger når jeg har blogg så da fant jeg ut at jeg like gjerne kunne legge til litt ekstra info på bloggen heller. Ikke nødvendig å betale for en hjemmeside som ikke blir oppdatert likevell :)

Ut på tur

Idag tok vi en liten tur i skogen med Gibson. Det var en herlig tur, og Gibson koste seg virkelig. Kunne se at han syns det var deilig å løpe fritt igjen.
Ellers har helga vært helt stille og rolig for Gibson sin del. Han har sovet/slappet av mye. Vi er utrolig glade for at han så fort så ut til å bli helt seg selv igjen. Han slapper fort av, og når han er våken er humøret på  topp. Ikke har han gjemt seg for lyder heller, så dette er positivt.

På turen idag ble det litt bilder av den nydelige gutten vår

Gibson på kennel

Ja da har vi komt hjem fra Oslo igjen.
Vi har hatt en kjempefin tur. Vi kom frem tirsdag i elleve tiden. Da ble det mye vandring rundt i byen. Fikk handlet et par småting før vi slappet av på hotellet et par timer. Hadde sovet lite natten før så etter mye gåing var vi trøtte begge to. Etterpå tok vi turen til Hard Rock cafe. Henning sitt ønske for hvor vi skulle spise. God mat var det. Litt senere på kvelden møtte vi Ane, Martin og Stretto. Stretto er halvbroren til Gibson, samme mor som Gibson. Vi ble med dem og gikk en tur og så ble vi bedt med hjem til dem. Veldig kjekke folk så det var kjempekoselig. Og Stretto da, hva skal jeg si… Den herligste pinscheren vi noen gang har møtt. Han var supersosial, hilste med å slikke oss i ansiktet. Var veldig gla da vi ble med dem hjem og veldig avslappa. Og så er han nydelig også da. Jeg prøve å ta et bilde av ham, men det dumme kameraet mitt ville ikke samarbeide med meg så da ble det ingen :(
Onsdag var det igjen mye gåing og vi fikk sett litt mer av Oslo. Var så vidt innom operahuset, så har vi hvertfall sett det. Var innom kaffebaren som Ane driver, og fikk nydelig kaffe :) Før turen gikk til Aker brygge der en nydelig middag på italienske Olivia ble inntatt. Været var fint, og det var så deilig å sitte ute å slappe av.
På kvelden var det tid for Cesar Millan live. Det var grunnen til at vi dro til Oslo. Vet at det er mange meninger om han, og sikkert noen som leser bloggen som også har mye imot han. Jeg vil ikke ta noen diskusjon på det, men kan si det at vi bruker positive metoder i trening/hverdagen med Gibson. Han har mye bra, men også ting jeg ikke liker. Showet var kanonbra og han hadde mye humor og traff skikkelig på noen av eksemplene han kom med. Både jeg og Henning fikk ledd skikkelig mye.
I stedet for å gi dere et referat fra hva det handlet om legger jeg ved et innlegg fra en blogg hvor det er godt skrevet om hva som skjedde den kvelden. Torsdag gikk turen hjem igjen, absolutt en vellykket tur.

Gibson ble levert på kennel mandags ettermiddag. Vi har ikke ringt for å høre hvordan han hadde det, og det var sikkert like greit. For han hadde ikke hatt det bra, og hadde vi visst det hadde vi heller ikke klart å kose oss på turen.
Denne kennelen har jeg bare hørt mye godt om og det stemmer nok også. Det var ikke kennelen som ikke var bra men Gibson som gjør at oppholdet ikke ble bra. Vi var på kennelen og hilste på for et par måneder siden. Gibson bjeffet ikke på hverken dama eller mannen som jobber på kennelen og det er positivt til han å være. Både jeg og Henning har et veldig godt inntrykk av kennelen og ingen av dem presset seg på Gibson. De verken så på ham eller ga ham oppmerksomhet, men lot ham få lov å lukte/føle seg frem. Når vi kom med ham denne gangen gikk han rett bort til mannen og hadde ingen reaksjon denne gangen heller. Etter en liten stund sa han at jeg bare kunne gi ham båndet tok han Gibson med seg. Gibson gikk fint med ham og vi hadde en god følelse da vi dro derfra.
Da vi kom for å hente ham igår kunne de fortelle at han hadde hatt det ok, men ikke bra. På kennelen har de hvert sitt bur/lite rom hvor de får seng/mat. Og så har de hver sin luke hvor de har tilgang til en liten luftegård for seg selv. Før den igjen går ut i en stor felles luftegård der de lar hundene være sammen. Gibson hadde tydelig vist tegn til at han ikke ville ha noe med dem å gjøre. Med en gang de nærmet seg buret hans hadde han flekket tenner og blitt helt stiv. Vist med hele seg at han ikke ønsket dem i nærheten. De hadde prøvd flere ganger å sette seg rolig ned ved siden av rommet hans. Med ryggen vendt bort, ikke sett på han men bare prøvt å latt ham bli tryggere på dem. Uten at det var til noe hjelp. På grunn av at de ikke kunne håndtere han fikk han heller ikke komme ut i den felles luftegården. Dermed har han bare vært på det lille området i 3 dager. Uten kontakt med andre hunder eller mennesker. I den lille luftegården han hadde kunne han se hundene ved siden av seg og han hadde ikke bjeffet eller vist usikkerhet ovenfor dem. Kun ovenfor menneskene som driver kennelen. Hvis de hadde sluppet ham i den store luftegården er de redde de ikke hadde fått ham inn igjen eller at han kunne gå til angrep på dem.
Han hadde virket rolig ellers når han var for seg selv og ikke så dem. Hadde spist maten sin og ikke stått å pepet/bjeffet. Da vi kom var han kjempeglad for å se oss igjen men jeg så tydelig at det var en stressa Gibson. Vi spurte hvordan de stillte seg til å ha han der igjen om det skulle være et nødstilfelle en gang og da sa de at de kan ikke ha han i høysesong og problemet ville jo også være hvis han ble syk. Siden han ikke kan håndteres av de. Jeg ble selvklart lei meg for at han ikke har hatt det godt og for at det er slik. At jeg resten av livet til Gibson ikke skal kunne dra på ferie eller bort en helg uten ham. Nå er det ikke ofte vi reiser uten, men det er jo kansje en sjelden gang at det gjerne er noe man vil oppleve og at det er mest praktisk å gjøre det uten hund.

Da vi kom hjem fikk Gibson en rask luftetur der han fikk gjort fra seg og gikk rett å la seg. Han sov fra 17.30 frem til 00 abrutt av 2x5 min for å lage masse koselyder og rundslikke oss. Så ble det en rask luftetur og han la seg i buret for natten. Der sov han til 11. Gikk en båndtur og la seg når han kom inn igjen. Det blir nok mange dager fremover med bare ro og hviling. De få minuttene han er våken merker vi at han er stresset. Han klør seg og piper lett. Men legger seg og sover med en gang vi ber ham om å legge seg.

Nå er kvelden her og jeg må slenge med litt ekstra på innlegget. Nå ikveld må vi si at godgutten virker mer seg selv. Det er vi veldig glade for, at han er seg selv så fort :) Halen går som en propell her hjemme, han har godlydene på plass og ligger nå å sover under teppet med Henning. Dagen har alikevell gått med på mye soving og ro :)

Gibson 3 år ++

 

Idag ble Gibson gutten vår 3 år. Hurra!! Dagen ble feiret med ekstra god mat, kos/lek og en liten tur. Han var så heldig å få gave av Cora/Gerd Marit igår. Den ble han veldig glad for. Et rundt bein som fallt i smak og en kjekk leke. Sånn kosedyr med pip i men uten fyll.

Lite sammendrag av hva vi har gjort den siste tiden. Påsken var vi bare hjemme, jeg jobbet en hel del. Så den ble brukt til mye avslapping for Gibson sin del og noen turer. Båndturer for det meste, men også et par turer til hundeskogen.
Det var jo skikkelig herlig vær så Gibson har ligget å solt seg på terrassen. 







Det er mye på grunn av stresset til Gibson vi også har tatt livet med ro den siste tiden. Gibson er fortsatt stresset, og vi har klart å kjede lydene så han har blitt redd for flere lyder. Det med at han er så redd for lyder har jeg jo skrevet om før på bloggen. Han er veldig redd for en plingelyd som kommer når man trykker på “mute” knappen på pcen. For å unngå at denne lyden skulle være like sterk har vi hostet samtidig. Har gjort det flere ganger og det har ikke vært reaksjon. Men så begynte han plutselig å bli redd når vi hostet også. Da ville han også gå å gjemme seg/skalv/flasset osv. Dette er jo lyder han må tåle, for hosting gjør man jo når man er forkjølet også. Noe jeg nettopp har vært. Vi er litt bekymret for hele situasjonen og Henning syns at nå var det nok så han bestemte seg for å ta litt mer kontroll.  Gibson virker ikke til å stole på seg selv og føler han må ta kontrollen i alle situasjoner. Og så er han usikker på toppen av det hele. Nå prøver vi å bestemme mest mulig for han(vi har da bestemt en god del fra før, men enda mer nå. Også Henning som kansje ikke har tatt like mye kontroll før) så han skal forstå at han ikke trenger å ha kontrollen men at vi tar oss av alt.
Vi har vært veldig usikre på hvordan vi skal gjøre det når han er redd for hverdagslyder og både jeg og Henning er jo veldig bekymret. Kommer han over det? Har han det godt nok til å leve lenger? osv. Henning ville prøve å ta kontrollen i situasjonen der Gibson ble redd for et lite kremt/host og kommanderte han heller til å gå i kurven sin å legge seg. Han trengte hjelp til det men la seg ned og sovnet. Dette har han gjort i noen dager, før han plutselig fikk nok. Han ville ikke dette. Vi har snakket mye frem og tilbake og det er jammen ikke lett å vite hva man skal gjøre, vi vil jo bare det beste for Gibson og beholde ham lengst mulig. Etter å ha spurt et par oppdrettere for pinscher og noen andre har vi kommet frem til at det ikke er så smart å gjøre det alikevell. Gibson må bare få gå å gjemme seg for å så finne ut av det selv at det ikke er farlig.

For 4 uker siden chip kastrerte vi Gibson. Dette skulle ta 3-4 uker før effekten var maks og det er derfor helt umulig å si om dette har påvirket ham den ene eller andre veien. Traff naboen utfor for et par dager siden som kunne fortelle at tispa hennes nettopp hadde hatt løpetid. Hun var ferdig med den for ca 4 uker siden. Det vil si at når Gibson begynte denne stress perioden sin og alt toppet seg hadde nabotispa løpetid.

Hvor er Gibson? Dette er en skikkelig favoritt. Mest mulig under teppet.

Igår var vi i hundeskogen. En hel pinschergjeng. Mira, Cora, India og Gibson. Det var en koselig tur med et herlig turvær. På lørdager har de skytetrening like ved hundeskogen og det høres spesielt godt nede ved elva. Jeg gikk ned til elva med Gibson og kastet litt pinner ut i elva så ble det litt bading på ham. Det rare var at da var skuddlydene ganske høye men han reagerte ikke på dem. Dette er noe han ville vært veldig redd for om lyden hadde kommet en annen plass. Er det fordi han har det så kjekt der og forbinder det med den kule plassen at han ikke blir redd ting han vanligvis blir? Herlig er det hvertfall at han ikke reagerer.

Jeg må fortelle om mandagens rallytrening også. Dette var en skikkelig kjekk trening. Like mye fordi Gibson var skikkelig glad og tok hilserunden på alle folkene i tillegg. Dette er jo svært uvanlig til han å være. Vi gikk banen og etterpå hilste Gerd Marit på ham, han ville også kose/hilse på den andre som var der. Det virket nesten som han mer selvtillit enn han pleier og ting var bare gøy.
Etter en pause i bilen var det klar for enda en runde på banen. Da merket jeg at han hadde lyst å sette seg når vi tok 270 og 360 grader. Jeg tror grunnen til at han ville sette seg var at han var mer ufokusert på andre runden men også en ting jeg gjorde på parkeringen før jeg kom ned for andre runde. Vi hadde litt tid oppe med bilen mens vi ventet på at de før sko bli ferdige. Jeg la merke til at på første runden så var han så snar med å reise seg fra på plass hvis jeg belønner han. Før jeg på en måte er med og klar til å gå videre. Så jeg tok noen på plass der jeg sa bli samtidig. Og sa kom da vi skulle gå. Trente noen sitter oppe med bilen, så mulig det er det også som gjorde at han plutselig trodde han skulle prøve å sitte over alt. Men alt i alt er jeg veldig fornøyd med treningen og gla for at det er noen lysglimt oppi alle bekymringene.

Denne uka har jeg og Henning ferie og vi drar til Oslo tirsdag til torsdag. Jeg skal innrømme at vi begge egentlig gruer oss mer enn vi gleder oss. Gibson skal på kennel i morgen. Dette har han aldri vært før. Og siden han ikke har det så bra for tiden er det på en måte enda verre. Men vi har vurdert mye frem og tilbake da vi bestemte denne turen. Christine har også tilbydd seg å passe han og jeg vet at han hadde hatt det kjempegodt der. Problemet er bare at jeg tror ikke han hadde visst å sette pris på det selv. Har sett før at Gibson er enda mer usikker når vi ikke er der, og han tar over hele styringen. Blir ikke til å stole på. F.eks lav terskel for å glefse (sikkert bite også), hele han blir bare rar. Så vi har kommet frem til at på kennel har han bare seg selv og ikke en hel familie eller et hjem han trenger å ta kontrollen over. Der får han et bur og kan være for seg selv når han blir stresset og ikke til å stole på.
Samtidig så kan vi ikke la være å reise bort heller resten av livet til Gibson. Vi kommer nok ikke til å legge ut på de store reisene men det å dra bort et par dager selv om man har hund er litt greit.

Et par mobilbilder fra en tur vi hadde i påsken. Det var skikkelig varmt vær og Gibson var helt pest.

Så nå får vi ta tiden til hjelp. Jeg har det i bakhodet at det ikke er sikkert han kommer seg gjennom det, og prøver å vende meg til tanken. Det har blitt masse tårer og det er så ufattelig vondt. Vi kommer til å gi ham tid og se om han kommer gjennom dette og får bare vurdere det dag for dag. Håpet er tilstede