Multimedia message

Forrige innlegg var fra mobilen,sjønner ikje hvorfor det ene bildet ble så lite så eg prøve ein gang te:)

Multimedia message

Nyhet: Du kan nå svare på meldingen ved å svare på denne e-posten. Meldingen vil bli sendt direkte til avsenders telefon.

Uka som gikk og egentrening rally

Fredag var vi jo i hundeskogen med India og Leika. En herlig tur. Da vi kom hjem virket Gibson fornøyd med livet men han fant ikke roen. Så da jeg og Henning skulle ut en tur ble det en kort tissetur og han ble lagt i buret. Det tror jeg han trengte. Vi var ikke så seint hjemme så da ble det litt sofakos og avslapping før vi la oss.

Lørdag var en rolig dag, jeg våkna ikke før 12.30. Litt småirritert over at Henning ikke hadde vekket meg men bare stått opp. Da jeg kom i stua forstod jeg ikke hvor Henning var og tenkte først at han er vell ute med Gibson. Men neida han lå i buret sitt å sov. Etter litt mye om og men kom jeg på… aha Henning skulle på jobben en tur. Jaja så fikk hvertfall Gibson sovet lenge (og jeg..hehe). Senere ble det litt handling og siden Gibson var med ble det en rask luftig i sørmarka. Bare bort til marka og tilbake så han fikk gjort det han trengte. Kvelden ble tilbragt hjemme med film og avslapping. Gibson hadde vell en gang denne ettermiddagen der han ble litt skjelven av en lyd og gikk for å gjemme seg. Noe han ikke fikk lov til men heller ble kommandert til å legge seg.
Tror det er viktig å få gode rutiner på at han blir kommandert til å legge seg ned når vi kommer inn fra tur, enten det er båndtur eller løpetur. Han trenger den hjelpen.

Søndag startet Gibson morgenen med en kong som hadde vært i fryseren. Denne var fyllt med oppbløtet for med bittelitt leverpostei i. Han brukte over en time på den så det er jo helt genialt. Etterpå var han trøtt. Her et par bilder når han jobber med en godbitball.

Om ettermiddagen hadde vi et ærend i byen og Gibson ble med. Været var jo nydelig og derfor var det masse folk i byen. Vi gikk i rolig tempo og daffet rundt. Det var deilig og Gibson virket veldig avslappet. Så ble det nok en kveld avslappning.

Mandag var vi på egentrening. Gerd Marit innviterte meg og Gunn med på egentrening siden det ikke var rallytrening denne gang. Hun hadde med seg bane og skilter. Da jeg kom var Gibson med ut og ble bundet i sykkestativet mens vi gjorde klar banen. Da Gunn kom kjente han henne ikke helt igjen og hadde behov for å kjefte litt på henne. Men han fant ut senere at hun er jo ikke farlig!!Vi fikk gått banen 4 ganger, delt i to omganger. Med pause i bilen i mellom. Litt konsentrasjonsproblemer i starten, men for all del det gikk bra til tross for Cora og Emla som forstyrrelse første gangene. Ble gjort oppmerksom på at jeg faktisk tar steg på skiltet: Vri 90 høyre eller venstre. Så dette må Monica øve på!! Det var skikkelig kjekt, så dette må vi gjøre igjen!
Bilder fra Gerd Marit har jeg også fått.

 

Gibson sitter fint mens jeg går rundt


Gunn og Embla
 

Gerd Marit og Cora

Oppdatering stress

Da har det gått noen dager og Gibson begynner å bli mer seg selv igjen. Vi har ikke gjort noenting denne uka bortsett fra rolige turer i nabolaget og litt øvelser inne. Han har sovet mye. Idag er første dagen han har pepet/kjedet seg. Kansje et godt tegn? Da begynner han hvertfall å bli seg selv igjen. Selv om piping er irritertende å høre på. Men han har sovet mye idag også innimellom sytingen. Imorgen formiddag skal vi på første løpetur på ei uke, det skal bli herlig.


Noe av det jeg virkelig elsker med pinscheren er den STORE personligheten de har. Det er mye hund.
Ingen er så glad når man kommer inn døra som Gibson. Han slår krøll på hele seg, løper for å finne noe å ta i munnen(demper seg selv så han ikke skal bjeffe av glede) og sirkler rundt meg. Jeg jobber jo bare natt og sist jeg ringte til Henning for å si noe etter at jeg hadde gått på jobb sa han at jeg måtte slutte å ringe til han for da reiste Gibson seg opp med en gang å ventet meg hjem. Haha.... han er nå rar også.

Igår formiddag hadde jeg besøk av ei vennine, favoritten til Gibson. Og hadde han kunnet krype inn i henne er jeg sikker på han hadde gjort det. Hver gang hun kommer til meg går hun hjem uten sminke, for han har slikket av henne alt. Og hun pleier å spøke med at hun har anlagt hår på brystet (masse Gibson hår overalt). Med henne får han aldri nok kos :-)

Nå drømmer jeg om sommeren og gleder meg til gode turer i fint vær og kansje litt bading. Siden jeg er på jobb måtte jeg bla frem noen bilder fra tidligere. Et blogginnlegg er altfor kjedelig uten bilder!!

Herlig med et bad




Vakker gutt i grønt gress

Treningslørdag, Stress & kastrering

Lørdagstrening
Lørdag for 1 1/2 uke siden var Karianne i byen og hun hadde spurt om vi ville være med på en treningsdag. Det sier vi jo ikke nei til. Så lørdag klokka 11 var vi 6 damer med hver sin hund som møttes på Sola. Det første vi begynte med var at Karianne ga oss noen tips på superinnkallingstrening. Jeg har ingen problemer med at Gibson løper fra meg når vi er på tur løs. Og han kommer som regel når jeg roper på ham, men ikke alltid at han kommer inn. Han bare viser at han er der, og da kan man jo ikke si at innkallingen sitter skikkelig. Så dette er noe vi må øve mer på. Som alle vet er jo Gibson skeptisk til fremmede mennesker, og det sa jeg i fra om.
Så det første vi begynte med når jeg tok ham ut av bilen var at vi gikk bort der folka satt. Ingen snakket til han, og han gikk selv bort for å snuse på alle. Og bjeffet ikke på noen av dem. Det er bra. For når han er i bånd, eller fremmede mennesker snakker til han bjeffer han ofte på dem.

Så begynte vi med superinnkallingstreningen. Det er en fordel at de kan leke som belønning. Dette er noe jeg ikke har trent på med Gibson så det var det første steget for vår del. Jeg hadde med en leke og klarte å få ham litt i lek. Gibson elsker å leke med selv, eller innendørs. Når han er ute er det  helst pinner det går i, men ikke slik type lek man vil ha når det er i treningssammenheng. Jeg må ut å kjøpe noen kjekke leker å trene med, men det fungerte bedre enn jeg hadde trodd.

Etter superinnkallingstrening ble det en pause i bilen og alle prøvde hver sin gang. Så ble det satt opp en rallybane og vi prøvde oss på den. Det gikk ikke så aller verst, men vi har jo enda mye å jobbe med. Det ble også litt trening med forstyrrelser. Vi fikk til og med prøvd et par hinder. Karianne hadde med seg hjemmelaga agility hinder. Timene gikk og det var utrolig kjekt syns jeg. Og Gibson storkoste seg. Det ble litt bilder fra dagen så de kommer her :

Embla trener superinnkalling

          “Bli med på lek da!”

                             
                                      “Jeei matmor er kjekkere”

Thassi syns enkelte på tur kan være litt skummle så her lager Karianne seg skummel



Carita og Oliver trener rally

 
  Full fokus



Gå rundt
 

Gibson venter og er forstyrrelse for andre som trener

 

Karianne og Emil trener

Gunn og Emla

 
Så flink


“Hmmm hva skal jeg gjøre med denne?”



Søte Embla

Renate og Thinka



Trening med forstyrrelser



Emil er tilskuer når Emla trener agility

Resten av helga vår
Om kvelden dro vi til foreldrene mine på innflytningsfest, siden vi skulle overnatte var også Gibson med. Han var oppe på loftet mens vi var nede. Tror han fikk slappet litt av, men det han skulle nok ønske at han heller var nede med oss.
Søndag ble en rolig dag hos foreldrene mine frem til vi klokka 17 kjørte innom kennelen på skjæveland og hentet en vennines hund. Hun hadde ikke anledning å hente han selv siden kennelen bare har utlevering i en time. Så da hentet vi han og han ble hentet på kvelden. Var jo spent på hvordan det skulle gå siden han var hanhund og Gibson har lyst å være sjefen her hjemme. Som jeg trodde ville Gibson sjefe litt, så vi fant fort ut at han bare kunne gå i buret sitt å slappe av heller. Han hadde jo tross alt hatt aktivitet hele helga. Han fant roen så regner med han var sliten.

Stress
Så gikk dagene, og vi har vært ute på mye i det siste.
Over til denne helga. Da har Gibson desverre vært ganske stresset.
Vi er ofte på tur i Sørmarka, da med India. Noe som alltid er kjekt. Jeg liker å gå med Christine og hundene løper og koser seg. India er en smule besatt av Gibson så hun jager han en del når vi er på tur. Noe som kansje også kan være stressende for begge to. Men Gibson er veldig glad for å se henne og prøver det han kan å dempe det. Han driver med snusingen sin og prøver å overse henne litt. Men han har lang tolmodighet så hun blir sjelden satt på plass.

Da jeg og Henning i helgen snakket litt om dette med stresset til Gibson ble vi enige om å ha litt båndturer også. Så på søndag møtte vi Christine rundt mosvannet. Det var en herlig tur og Gibson og India var begge rolige. Så dette kommer vi til å gjøre mer av innimellom løpeturene, så de blir vant til å være rolige sammen også.

Fredag kveld dundret det skikkelig med fyrverkeri rett utenfor, og Gibson ble selvfølgelig redd. Jeg hadde gått på nattevakt så jeg fikk det ikke med meg. Resten av helga har han vært veldig var på lyder. Et lite pling fra pcen er nok til at han springer å gjemmer seg. Begynner å skjelve og flasser. Generelt har han virket veldig stressa de siste dagene. Det er noe som bekymrer oss. Det er jo ikke godt for en hund å være så stresset.
Så da vi snakket om det kom vi frem til at det sannsynligvis har skjedd for mye for ham de siste ukene. Gibson er jo en sensitiv hund og det skal ikke mye til for å stresse han. Tidligere har jeg tenkt at det er lett for ham å stresse hvis han har mye ubrukt energi. Han har jo en tendens til å pipe/kjede seg om det ikke skjer noe også. Men har nå kommet frem til at vi må jobbe for å finne en mellom ting. Han må ha like mange rolige dager som dager der det skjer noe. Nå har han jo stress i kroppen, og adrenalinet sitter lenge i så nå får han dager der det skjer svært lite annet enn å gå rolige båndturer og litt trening innendørs. Igår kjøpte vi påfyll av dap i kontakten. Pcene har vi ryddet vekk og bruker de bare på rommet til han har landet igjen. Vil jo at stresset skal ut av kroppen hans raskest mulig og vil derfor unngå lyder han kan reagere på slik at han blir seg selv igjen.

Kastrering
Så over til det med kastrering. Dette er noe jeg og Henning har snakket om mange ganger, men han har alltid vært negativ til det. Jeg vet jo at dette selvfølgelig ikke løser alle våre problemer. Gibson vil fortsatt være Gibson og han vil fortsatt være skeptisk/nervøs til fremmede osv. Men jeg har lurt på om dette kan være med på å ta toppen av stresset. At om han ikke har hormonene på toppen av det hele så vil han kansje stresse litt mindre. Kansje vi kan unngå disse toppene der han er helt satt ut. For han har det helt klart ikke godt slik som det er nå.
Så da ble vi enige om at vi vil prøve kjemisk kastrering (kastrering med chip).
Denne varer fra 1/2 – 1 år og da vil vi se om han roer seg litt og hvis det har noen effekt så kan vi kastrere han etterpå. Det er mange delte meninger om kastrering. Noen mener at hunder som ikke skal brukes i avl like godt kan bli kastrert så slipper de å gå rundt som hormonbomber, mens andre mener at det ikke er nødvendig. Veterinæren vår sa at han i utgangspunktet ayns at alle hanhunder som ikke skal brukes i avl ikke har vondt av kastrering.
Mange som kastrerer hundene sine har problemer med at de ikke går sammen med andre hanhunder. Gibson lager aldri bråk med hunder da han går løs, men i nabolaget klikker han noen ganger helt når han ser en hanhund. Han bjeffer som en gal. Dette er kun når han er i bånd og som regel bare i nabolaget. Men kansje vi kan få stopp på dette også når hormonene roer seg litt. Vi vil nå iallefall prøve dette for å se om hverdagen hans kan lettes litt.

Så halv fire idag kjørte vi bort til veterinæren. Gibson hater å være hos veterinæren og han prøver det han kan å dra seg til døren raskest mulig. Han ble veid og veier nå 17 kg. Jeg hadde han på fanget og Henning hadde en pose med litt pølse i så han skulle få fokuset på noe annet. Først sprellet han og ville ikke sitte i ro, men ga seg raskt. Veterinæren sa at dette var jo en litt kraftig sprøyte så han ville nok kjenne det så da må Henning prøve å holde fokuset hans på pølsene. Den ble satt mellom skulderbladene og det gikk så bra at vi ikke merket at det ble gjort. Gibson gjorde ingen tegn til at han merket noe som helst og vi fikk ikke tid å gi han pølse før det var over. Veterinæren hadde ikke opplevd før at hundene ikke reagerte på denne sprøyta.  Gibson var vell antagelig så stresset at han ikke reagerte i det hele tatt. Så var det gjort. Det ville ta 3-4 uker før effekten er maks.

Nå er det avslapping som gjelder og jeg håper han blir seg selv igjen i løpet av kort tid.