Lørdagstrening
Lørdag for 1 1/2 uke siden var Karianne i byen og hun hadde spurt om vi ville være med på en treningsdag. Det sier vi jo ikke nei til. Så lørdag klokka 11 var vi 6 damer med hver sin hund som møttes på Sola. Det første vi begynte med var at Karianne ga oss noen tips på superinnkallingstrening. Jeg har ingen problemer med at Gibson løper fra meg når vi er på tur løs. Og han kommer som regel når jeg roper på ham, men ikke alltid at han kommer inn. Han bare viser at han er der, og da kan man jo ikke si at innkallingen sitter skikkelig. Så dette er noe vi må øve mer på. Som alle vet er jo Gibson skeptisk til fremmede mennesker, og det sa jeg i fra om.
Så det første vi begynte med når jeg tok ham ut av bilen var at vi gikk bort der folka satt. Ingen snakket til han, og han gikk selv bort for å snuse på alle. Og bjeffet ikke på noen av dem. Det er bra. For når han er i bånd, eller fremmede mennesker snakker til han bjeffer han ofte på dem.
Så begynte vi med superinnkallingstreningen. Det er en fordel at de kan leke som belønning. Dette er noe jeg ikke har trent på med Gibson så det var det første steget for vår del. Jeg hadde med en leke og klarte å få ham litt i lek. Gibson elsker å leke med selv, eller innendørs. Når han er ute er det helst pinner det går i, men ikke slik type lek man vil ha når det er i treningssammenheng. Jeg må ut å kjøpe noen kjekke leker å trene med, men det fungerte bedre enn jeg hadde trodd.
Etter superinnkallingstrening ble det en pause i bilen og alle prøvde hver sin gang. Så ble det satt opp en rallybane og vi prøvde oss på den. Det gikk ikke så aller verst, men vi har jo enda mye å jobbe med. Det ble også litt trening med forstyrrelser. Vi fikk til og med prøvd et par hinder. Karianne hadde med seg hjemmelaga agility hinder. Timene gikk og det var utrolig kjekt syns jeg. Og Gibson storkoste seg. Det ble litt bilder fra dagen så de kommer her :
Embla trener superinnkalling
“Bli med på lek da!”
“Jeei matmor er kjekkere”
Thassi syns enkelte på tur kan være litt skummle så her lager Karianne seg skummel
Carita og Oliver trener rally
Full fokus 
Gå rundt 
Gibson venter og er forstyrrelse for andre som trener
Karianne og Emil trener
Gunn og Emla
Så flink
“Hmmm hva skal jeg gjøre med denne?”
Søte Embla
Renate og Thinka
Trening med forstyrrelser
Emil er tilskuer når Emla trener agility
Resten av helga vår
Om kvelden dro vi til foreldrene mine på innflytningsfest, siden vi skulle overnatte var også Gibson med. Han var oppe på loftet mens vi var nede. Tror han fikk slappet litt av, men det han skulle nok ønske at han heller var nede med oss.
Søndag ble en rolig dag hos foreldrene mine frem til vi klokka 17 kjørte innom kennelen på skjæveland og hentet en vennines hund. Hun hadde ikke anledning å hente han selv siden kennelen bare har utlevering i en time. Så da hentet vi han og han ble hentet på kvelden. Var jo spent på hvordan det skulle gå siden han var hanhund og Gibson har lyst å være sjefen her hjemme. Som jeg trodde ville Gibson sjefe litt, så vi fant fort ut at han bare kunne gå i buret sitt å slappe av heller. Han hadde jo tross alt hatt aktivitet hele helga. Han fant roen så regner med han var sliten.
Stress
Så gikk dagene, og vi har vært ute på mye i det siste.
Over til denne helga. Da har Gibson desverre vært ganske stresset.
Vi er ofte på tur i Sørmarka, da med India. Noe som alltid er kjekt. Jeg liker å gå med Christine og hundene løper og koser seg. India er en smule besatt av Gibson så hun jager han en del når vi er på tur. Noe som kansje også kan være stressende for begge to. Men Gibson er veldig glad for å se henne og prøver det han kan å dempe det. Han driver med snusingen sin og prøver å overse henne litt. Men han har lang tolmodighet så hun blir sjelden satt på plass.
Da jeg og Henning i helgen snakket litt om dette med stresset til Gibson ble vi enige om å ha litt båndturer også. Så på søndag møtte vi Christine rundt mosvannet. Det var en herlig tur og Gibson og India var begge rolige. Så dette kommer vi til å gjøre mer av innimellom løpeturene, så de blir vant til å være rolige sammen også.
Fredag kveld dundret det skikkelig med fyrverkeri rett utenfor, og Gibson ble selvfølgelig redd. Jeg hadde gått på nattevakt så jeg fikk det ikke med meg. Resten av helga har han vært veldig var på lyder. Et lite pling fra pcen er nok til at han springer å gjemmer seg. Begynner å skjelve og flasser. Generelt har han virket veldig stressa de siste dagene. Det er noe som bekymrer oss. Det er jo ikke godt for en hund å være så stresset.
Så da vi snakket om det kom vi frem til at det sannsynligvis har skjedd for mye for ham de siste ukene. Gibson er jo en sensitiv hund og det skal ikke mye til for å stresse han. Tidligere har jeg tenkt at det er lett for ham å stresse hvis han har mye ubrukt energi. Han har jo en tendens til å pipe/kjede seg om det ikke skjer noe også. Men har nå kommet frem til at vi må jobbe for å finne en mellom ting. Han må ha like mange rolige dager som dager der det skjer noe. Nå har han jo stress i kroppen, og adrenalinet sitter lenge i så nå får han dager der det skjer svært lite annet enn å gå rolige båndturer og litt trening innendørs. Igår kjøpte vi påfyll av dap i kontakten. Pcene har vi ryddet vekk og bruker de bare på rommet til han har landet igjen. Vil jo at stresset skal ut av kroppen hans raskest mulig og vil derfor unngå lyder han kan reagere på slik at han blir seg selv igjen.
Kastrering
Så over til det med kastrering. Dette er noe jeg og Henning har snakket om mange ganger, men han har alltid vært negativ til det. Jeg vet jo at dette selvfølgelig ikke løser alle våre problemer. Gibson vil fortsatt være Gibson og han vil fortsatt være skeptisk/nervøs til fremmede osv. Men jeg har lurt på om dette kan være med på å ta toppen av stresset. At om han ikke har hormonene på toppen av det hele så vil han kansje stresse litt mindre. Kansje vi kan unngå disse toppene der han er helt satt ut. For han har det helt klart ikke godt slik som det er nå.
Så da ble vi enige om at vi vil prøve kjemisk kastrering (kastrering med chip).
Denne varer fra 1/2 – 1 år og da vil vi se om han roer seg litt og hvis det har noen effekt så kan vi kastrere han etterpå. Det er mange delte meninger om kastrering. Noen mener at hunder som ikke skal brukes i avl like godt kan bli kastrert så slipper de å gå rundt som hormonbomber, mens andre mener at det ikke er nødvendig. Veterinæren vår sa at han i utgangspunktet ayns at alle hanhunder som ikke skal brukes i avl ikke har vondt av kastrering.
Mange som kastrerer hundene sine har problemer med at de ikke går sammen med andre hanhunder. Gibson lager aldri bråk med hunder da han går løs, men i nabolaget klikker han noen ganger helt når han ser en hanhund. Han bjeffer som en gal. Dette er kun når han er i bånd og som regel bare i nabolaget. Men kansje vi kan få stopp på dette også når hormonene roer seg litt. Vi vil nå iallefall prøve dette for å se om hverdagen hans kan lettes litt.
Så halv fire idag kjørte vi bort til veterinæren. Gibson hater å være hos veterinæren og han prøver det han kan å dra seg til døren raskest mulig. Han ble veid og veier nå 17 kg. Jeg hadde han på fanget og Henning hadde en pose med litt pølse i så han skulle få fokuset på noe annet. Først sprellet han og ville ikke sitte i ro, men ga seg raskt. Veterinæren sa at dette var jo en litt kraftig sprøyte så han ville nok kjenne det så da må Henning prøve å holde fokuset hans på pølsene. Den ble satt mellom skulderbladene og det gikk så bra at vi ikke merket at det ble gjort. Gibson gjorde ingen tegn til at han merket noe som helst og vi fikk ikke tid å gi han pølse før det var over. Veterinæren hadde ikke opplevd før at hundene ikke reagerte på denne sprøyta. Gibson var vell antagelig så stresset at han ikke reagerte i det hele tatt. Så var det gjort. Det ville ta 3-4 uker før effekten er maks.
Nå er det avslapping som gjelder og jeg håper han blir seg selv igjen i løpet av kort tid.
Takkal Gibbe-bror da som sliter. Håper at det hjelper med chipen, men også viktig som du sier og dere jo er helt klare på at det ikke er en magisk fiks, og at han kommer til å være den guttenhan har vært. Mange Pinschere spesielt trenger hjelp til av-stressing. Merker selv på Cora at selv om det virker som hun ikke gjør noe, er det noen dager hun ikke slapper av helt. Ikke alltid det hjelper med tur da - da er det bare å finne roen med eller uten hjelp.
SvarSlettKontrollert lek er ikke alltid lett her heller - men det er trening som gjelder der og - og selvfølgelig kjekke leker. Ball med tau og "pusete" ting med lyd funker best her - eller en gammel pløsete fotball :) Han har jo snart bursdag og!
For ein hund som er litt pysete og forsiktig av seg (Emil, f.eks, og også Gibson) kan kastrering gjer vondt verre. Etter kastrering slutter dei å produsere testosteron som gir dei det litle motet dei har, sånn at for Emil sin del, vil han kunne reagere endå meir på andre hundar og miljøendringar. Kastrering tar ikkje vekk stress med mindre stresset forårsakes av kjønnsdrifter.
SvarSlettKjemisk kastrering kan dessuten gi et ukorrekt bilde av kva som vil skje ved endelig kastrering, for der er stoffer i den kjemiske kastreringen som er beroligande i seg sjølv.
Hvis du har lite å gjer ein dag, så kan du lese denne artikkelen:
http://www.manimal.no/Artikler/Artikler-om-hund/Hormonell-paavirkning-av-atferd-Kastrering-av-hund
I samtale med Gry Løberg i fjor haust, råda ho meg til å ikkje kastrere Emil pga usikkerheten hans. Før det var eg ganske bestemt på å kastrere han, men ombestemte meg tvert då ho forklarte i korte trekk det artikkelen seier i meir detalj: Usikre hannhundar blir ikkje bedre av kastrering, dei kan derimot bli langt verre.
Over til lørdagen :-)
Det var ein utrulig koselige dag, syns eg, og alle hjalp alle og bidro der det trengtes. Det jo slik det skal vær :-)
Kjekt at du hadde bilder av alle som var der (bortsett fra deg sjølv, men det fins jo på min blogg), og me må jo prøve å få til ein treningslørdag i juni også. :-)
Her er ein til link
SvarSletthttp://atferdsproblemer.blogspot.com/2011/03/seksualatferd-eller.html
Stakkar litle kule Gibson, kan ikkje vera kjekt å vera så usikker. Det er mogleg kastreringa ikkje virker, men eg håper verkelig den gjer det, og at han får litt mindre å stri med. Han er jo ein så kul type, eg var rektig så fornøyd når eg fekk lov å kosa litt på han på laurdagen :D
SvarSlettOg kjekke Embla pembla bileter, på det eina ser det jo jammen ut som om me veit kva me driv på med og.
Satser på at dykk kjem sterkt tilbake på trening!
det så og hørtes ut som en super treningsdag, fine bilder av nydelige hunder :)
SvarSlettstakkar gibson som blir så redd og stressa :( utrolig irriterende at folk sender opp fyrverkeri i hytt og pine, de tenker ikke på alle e stakkars dyra som blir redde :(
jeg har også hørt at dersom man kastrerer en usikker hannhund kan det resultere i at nervøsiteten blir enda verre, så jeg ville nok vert litt skeptisk til å kastrere han.
therese har nylig kastrert sin nervøse hannhund på "ordentlig" etter å ha prøvd kjemisk kastrering først - du kan jo følge med hvordan det går med han fremover? :) http://tellustass.blogg.no/
therese sin erfaring med tellus og kjemisk kastrering var hvertfall at tellus sluttet å stresse med løpetisper, men han ble desverre enda mer nervøs generelt.
vi får håpe at du vil få en liten pekepinn på hvordan gibson vil reagere på å ha mindre testosteron i kroppen med chip'en :) det er jo veldig greit å prøve kjemisk kastrering først - da har man hvertfall "angrerett" dersom det ikke skulle fungere så bra :))
Gerd Marit: Ja bursdag har han jo snart, det hadde jeg helt glemt. Kansje han må få en kjekk leke i bursdagsgave da :)
SvarSlettKarianne: Takk for linker. Jeg skal lese gjennom dem.
Jeg har hørt det du sier før, ikke alltid lett å vite hva som er det rette for hver enkelt hund. Veterinæren sa at det ikke ville gjøre ham verre, men vet ikke riktig hva jeg skal tro når alle sier forskjellig. Nå er det jo en chip og vi har heldigvis enda muligheten til å ombestemme oss etter at vi har sett effekten av det. Jeg bare vet at med så mye stress så har han det ikke godt og jeg er villig til å teste mye for at han skal få det bedre. Jeg vil jo han skal kunne leve lengst mulig og et mest mulig godt liv.
Gunn: Me kom sterkare tebake på treningen, satse på me e der neste gang. Det e gøy, og herligt at det går mot vår nå :)
Gry: Takk for den linken, skal lese og holde meg litt oppdatert der. Som du sier er det greit å vite at man har "angrerett" dersom det ikke blir bra. Men jeg krysser fingrene :)
Ja, greit med den chipen og angrerett :-)
SvarSlettEin veterinær som seier han ikkje vil bli verre av kastrering, vil eg påstå ikkje har veldig god greie på atferd, noko som er heilt vanlig blant veterinærar. Og det skulle bare mangle, egentlig. Dei skal i hovedsak kunne helse, og ikkje bare til hund, men til dei fleste smådyr.
Det blir som at legar heller ikkje kan det meste om psykologi. Gry Løberg fortelte meg om mange hannhundar som hadde blitt kastrerte uten virkning, så for meg blei valget enkelt.
Nå har ikkje du skrive så veldig masse om problemene til Gibson i bloggen, men det er ganske masse utenom operasjonar og medisiner som kan minke stresset hos ein hund. Ei eg var på kurs hos, som er veldig dyktig på dette med stress, meinte f.eks at etter eit tredagars sporkurs, burde hunden få minst like mange dagar med fullstendig ro. Eg tenkte at det ville aldri Ayla takle, men tenkte eg skulle prøve likevel. Jammen sov ho i to dagar i strekk, og den tredje dagen begynte ho å livne til igjen...
Hundane trenger så mykje meir ro og kvile enn det me trur, sjølv om dei ikkje er klar over det sjølv.
Og sjølv om dei syns det er veldig kjekt å springe lause i lag med andre hundar, så er det like fullt ein aktivitet som får dei gale stoffa til å flyta i kroppen. Det at det av og til blir vanlige båndturar er ein svært god rutine å innføre :-)