Lørdagstrening
Lørdag for 1 1/2 uke siden var Karianne i byen og hun hadde spurt om vi ville være med på en treningsdag. Det sier vi jo ikke nei til. Så lørdag klokka 11 var vi 6 damer med hver sin hund som møttes på Sola. Det første vi begynte med var at Karianne ga oss noen tips på superinnkallingstrening. Jeg har ingen problemer med at Gibson løper fra meg når vi er på tur løs. Og han kommer som regel når jeg roper på ham, men ikke alltid at han kommer inn. Han bare viser at han er der, og da kan man jo ikke si at innkallingen sitter skikkelig. Så dette er noe vi må øve mer på. Som alle vet er jo Gibson skeptisk til fremmede mennesker, og det sa jeg i fra om.
Så det første vi begynte med når jeg tok ham ut av bilen var at vi gikk bort der folka satt. Ingen snakket til han, og han gikk selv bort for å snuse på alle. Og bjeffet ikke på noen av dem. Det er bra. For når han er i bånd, eller fremmede mennesker snakker til han bjeffer han ofte på dem.
Så begynte vi med superinnkallingstreningen. Det er en fordel at de kan leke som belønning. Dette er noe jeg ikke har trent på med Gibson så det var det første steget for vår del. Jeg hadde med en leke og klarte å få ham litt i lek. Gibson elsker å leke med selv, eller innendørs. Når han er ute er det helst pinner det går i, men ikke slik type lek man vil ha når det er i treningssammenheng. Jeg må ut å kjøpe noen kjekke leker å trene med, men det fungerte bedre enn jeg hadde trodd.
Etter superinnkallingstrening ble det en pause i bilen og alle prøvde hver sin gang. Så ble det satt opp en rallybane og vi prøvde oss på den. Det gikk ikke så aller verst, men vi har jo enda mye å jobbe med. Det ble også litt trening med forstyrrelser. Vi fikk til og med prøvd et par hinder. Karianne hadde med seg hjemmelaga agility hinder. Timene gikk og det var utrolig kjekt syns jeg. Og Gibson storkoste seg. Det ble litt bilder fra dagen så de kommer her :
Embla trener superinnkalling
“Bli med på lek da!”
“Jeei matmor er kjekkere”
Thassi syns enkelte på tur kan være litt skummle så her lager Karianne seg skummel
Carita og Oliver trener rally
Full fokus
Gå rundt
Gibson venter og er forstyrrelse for andre som trener

Karianne og Emil trener

Gunn og Emla
Så flink
“Hmmm hva skal jeg gjøre med denne?”
Søte Embla
Renate og Thinka
Trening med forstyrrelser
Emil er tilskuer når Emla trener agility

Resten av helga vår
Om kvelden dro vi til foreldrene mine på innflytningsfest, siden vi skulle overnatte var også Gibson med. Han var oppe på loftet mens vi var nede. Tror han fikk slappet litt av, men det han skulle nok ønske at han heller var nede med oss.
Søndag ble en rolig dag hos foreldrene mine frem til vi klokka 17 kjørte innom kennelen på skjæveland og hentet en vennines hund. Hun hadde ikke anledning å hente han selv siden kennelen bare har utlevering i en time. Så da hentet vi han og han ble hentet på kvelden. Var jo spent på hvordan det skulle gå siden han var hanhund og Gibson har lyst å være sjefen her hjemme. Som jeg trodde ville Gibson sjefe litt, så vi fant fort ut at han bare kunne gå i buret sitt å slappe av heller. Han hadde jo tross alt hatt aktivitet hele helga. Han fant roen så regner med han var sliten.
Stress
Så gikk dagene, og vi har vært ute på mye i det siste.
Over til denne helga. Da har Gibson desverre vært ganske stresset.
Vi er ofte på tur i Sørmarka, da med India. Noe som alltid er kjekt. Jeg liker å gå med Christine og hundene løper og koser seg. India er en smule besatt av Gibson så hun jager han en del når vi er på tur. Noe som kansje også kan være stressende for begge to. Men Gibson er veldig glad for å se henne og prøver det han kan å dempe det. Han driver med snusingen sin og prøver å overse henne litt. Men han har lang tolmodighet så hun blir sjelden satt på plass.
Da jeg og Henning i helgen snakket litt om dette med stresset til Gibson ble vi enige om å ha litt båndturer også. Så på søndag møtte vi Christine rundt mosvannet. Det var en herlig tur og Gibson og India var begge rolige. Så dette kommer vi til å gjøre mer av innimellom løpeturene, så de blir vant til å være rolige sammen også.
Fredag kveld dundret det skikkelig med fyrverkeri rett utenfor, og Gibson ble selvfølgelig redd. Jeg hadde gått på nattevakt så jeg fikk det ikke med meg. Resten av helga har han vært veldig var på lyder. Et lite pling fra pcen er nok til at han springer å gjemmer seg. Begynner å skjelve og flasser. Generelt har han virket veldig stressa de siste dagene. Det er noe som bekymrer oss. Det er jo ikke godt for en hund å være så stresset.
Så da vi snakket om det kom vi frem til at det sannsynligvis har skjedd for mye for ham de siste ukene. Gibson er jo en sensitiv hund og det skal ikke mye til for å stresse han. Tidligere har jeg tenkt at det er lett for ham å stresse hvis han har mye ubrukt energi. Han har jo en tendens til å pipe/kjede seg om det ikke skjer noe også. Men har nå kommet frem til at vi må jobbe for å finne en mellom ting. Han må ha like mange rolige dager som dager der det skjer noe. Nå har han jo stress i kroppen, og adrenalinet sitter lenge i så nå får han dager der det skjer svært lite annet enn å gå rolige båndturer og litt trening innendørs. Igår kjøpte vi påfyll av dap i kontakten. Pcene har vi ryddet vekk og bruker de bare på rommet til han har landet igjen. Vil jo at stresset skal ut av kroppen hans raskest mulig og vil derfor unngå lyder han kan reagere på slik at han blir seg selv igjen.
Kastrering
Så over til det med kastrering. Dette er noe jeg og Henning har snakket om mange ganger, men han har alltid vært negativ til det. Jeg vet jo at dette selvfølgelig ikke løser alle våre problemer. Gibson vil fortsatt være Gibson og han vil fortsatt være skeptisk/nervøs til fremmede osv. Men jeg har lurt på om dette kan være med på å ta toppen av stresset. At om han ikke har hormonene på toppen av det hele så vil han kansje stresse litt mindre. Kansje vi kan unngå disse toppene der han er helt satt ut. For han har det helt klart ikke godt slik som det er nå.
Så da ble vi enige om at vi vil prøve kjemisk kastrering (kastrering med chip).
Denne varer fra 1/2 – 1 år og da vil vi se om han roer seg litt og hvis det har noen effekt så kan vi kastrere han etterpå. Det er mange delte meninger om kastrering. Noen mener at hunder som ikke skal brukes i avl like godt kan bli kastrert så slipper de å gå rundt som hormonbomber, mens andre mener at det ikke er nødvendig. Veterinæren vår sa at han i utgangspunktet ayns at alle hanhunder som ikke skal brukes i avl ikke har vondt av kastrering.
Mange som kastrerer hundene sine har problemer med at de ikke går sammen med andre hanhunder. Gibson lager aldri bråk med hunder da han går løs, men i nabolaget klikker han noen ganger helt når han ser en hanhund. Han bjeffer som en gal. Dette er kun når han er i bånd og som regel bare i nabolaget. Men kansje vi kan få stopp på dette også når hormonene roer seg litt. Vi vil nå iallefall prøve dette for å se om hverdagen hans kan lettes litt.
Så halv fire idag kjørte vi bort til veterinæren. Gibson hater å være hos veterinæren og han prøver det han kan å dra seg til døren raskest mulig. Han ble veid og veier nå 17 kg. Jeg hadde han på fanget og Henning hadde en pose med litt pølse i så han skulle få fokuset på noe annet. Først sprellet han og ville ikke sitte i ro, men ga seg raskt. Veterinæren sa at dette var jo en litt kraftig sprøyte så han ville nok kjenne det så da må Henning prøve å holde fokuset hans på pølsene. Den ble satt mellom skulderbladene og det gikk så bra at vi ikke merket at det ble gjort. Gibson gjorde ingen tegn til at han merket noe som helst og vi fikk ikke tid å gi han pølse før det var over. Veterinæren hadde ikke opplevd før at hundene ikke reagerte på denne sprøyta. Gibson var vell antagelig så stresset at han ikke reagerte i det hele tatt. Så var det gjort. Det ville ta 3-4 uker før effekten er maks.
Nå er det avslapping som gjelder og jeg håper han blir seg selv igjen i løpet av kort tid.
