Hva gjør vi galt??

Den siste tiden har det bokstavelig talt vært et helvete å få Gibson til å finne roen i buret om natten. Det begynte vell for 1,5 måned siden. Gibson har vært vandt til å være i bur om natten og noen ganger på dagen. På dagen er det kun når jeg har vært på nattevakt, ellers får jeg ikke fred til å sove etter jobb. Men vi har prøvd å ikke ha han i bur om natten når jeg jobber for da syns jeg det blir litt mange timer. Selv om han ikke selv så ut til å plages av det. Før ferien jobbet jeg mye ekstra og det ble kansje litt mye løs om natten. Og gir man lillefingen så tar han ikke bare hånda men hele armen.
Plutselig ble det et mareritt å få han til å legge seg i buret. Han griner, peser, bjeffer, graver, drar teppet inn i buret osv. Jeg og Henning har bestemt oss for å ikke gi etter og den verste natta holdt han det gående til 04.30. Det var mange timer det. Vi har prøvd alt mulig. Sitte ved siden, godbiter, tidvis streng tone/kjeft (da vi blir helt frustrerte over den manglende nattesøvnen). Om dagen er det ingen problem å være i buret både med og uten døra igjen. Da India var her måtte han vise at det var hans og han valgte selv å ta powernap i buret av og til. Og om nettene ja da var det helt stille. Kan tro det var deilig, og vi tenkte at nå har det gitt seg. Men den gang ei  
Vi merker ingen forskjell på om han er sliten eller ei. Vi har hatt turer, treninger osv. Vet at han egentlig er trøtt men det hjelper ikke fordiom.
Så kan dere kansje lure på hvorfor det er så viktig for oss å holde fast på at han skal kunne være i bur. Og jo det er fordi som dere aller fleste vet er Gibson litt, hva skal man kalle det. Usikker, uforutsigbar. Vi er helt avhengige av å ha en plass han kan ha helt for seg selv. Som han kan være når vi får besøk. Selv om han liker å få besøk av de vi kjenner, så har det ikke alltid vært slik. Han har nappet etter besøkende og med enkelte er han enda usikker. Selv om han blir glad når de kommer, kan han finne på å hoppe etter dem når de skal på toalettet eller passerer plassen han ligger. Det gjør det vanskelig å stole på ham og vi må kunne ha en plass han kan være for seg selv når vi har besøk. Hadde vi hatt et hus kunne han selvsagt gått i en annen etasje, men det er ikke lett med en leilighet. Og besøk må man kunne ha. Selv om jeg skal innrømme at det ikke blir for mye av det, da jeg noen ganger ser på det som mer stress enn kjekt.
Den siste tiden har jeg begynt å la han være på det ene rommet vi har når vi har besøk, med åpen dør men grind i mellom. Da kan han se oss og føle at vi er i samme rom, men kan ikke komme bort til oss. Han får selvfølgelig hilse og være ute en stund. Men siden han er ustabil får han ikke være med oss hele tiden. Det er bare visse forhåndsregler vi har lært oss å ta med en usikker hund. Jeg har surfet litt på nett og har nå bestilt crate games på dvd. En metode som visst nok skal få hundene til å elske buret sitt. Jeg er villig til å gjøre hva som helst for å få ham til å finne roen igjen. Hvordan kan det liksom ha seg at han har trivdes i buret sitt i 2 1/2 år, men plutselig er det ikke slik lenger?
Vi har vært ganske frustrerte mange netter for å si det mildt. Er det ikke det ene med hunden så er det d andre. Skal det aldri ta slutt på problemer ??! Er vi så elendige hundeeiere at vi ikke skal få til noenting.

Sist jeg skrev var jo India på besøk. Da hun reiste hjem, ble Gibson nedfor. Virket nesten som han ble deprimert. Gikk med flate ører og halen ned. Selv om vi gjorde kjekke ting, pep han hjemme og fant ikke roen. Måtte hjelpe ham å legge seg ned, og det er faktisk en stund siden han har trengt hjelp til det. Selv hadde jeg kansje trodd han ikke ville savne henne så mye, hun hadde jo tross alt tatt på seg sjefsrollen og gjort krav på både sofaen og maten. Så han la seg ikke i sofaen siste to dagene når hun var der.  Og siden han ikke fant roen ble han ustabil, sikkert som følge av at han var trøtt. Så da skulle han få for seg å reagere på lyder igjen. Gå å gjemme seg for lyder på tv,pc. Ligge der å skjelve osv. Samme vi har vært gjennom før. Heldigvis har han kommet seg gjennom det nå og ser ut til å være mer fornøyd med livet igjen. (utenom når han skal legge seg i buret om kvelden)

Vi elsker Gibson høyt og vil ikke miste han, men må jo si at jeg noen ganger tenker om det er slik det skal være å ha hund? Masse beskymringer og det er ikke alltid så veldig lett å leve med en hund man må ta så mange hensyn til. Men samtidig så vet jeg at han er utrolig gla i livet også, han har mye livsglede og har mange herlige sider ved seg.
Uff det ble mye negativt, med det er ikke alltid bare lett å ha hund og noen ganger må jeg få ut litt frustrasjon.
Men en hund er virkelig menneskets beste venn og man blir utrolig gla i dem.

Avslutter med to bilder.

Det er mange måter å nyte den deilige soveposen på


Sola har ikke vært her for mye i sommer så den må nytes.