Om oss

Denne bloggen er om pinscheren vår Gibson. Hva som skjer i livet hans, gleder og utfordringer ved å ha hund. Om treningen vi går på og bilder fra mange av turene våre. Vi blir veldig glade for en hilsen når dere stikker innom bloggen vår.

Eierene av Gibson er da meg Monica, jeg er 27 år og jobber som nattevakt på sykehjem. Jeg jobber bare natt noe som gjør at jeg har friperioder og mye tid sammen med Gibson. Det er alltid meg som skriver på bloggen vår. Min bedre halvdel er Henning, han er 28 år og jobber som billakker. Vi bor i Stavanger.
Hverken jeg eller Henning hadde hatt hund før, men vi var "barnevakt" for ei vennines hund i 3 måneder. Når han reiste hjem igjen ble det så tomt, og det var da vi fant ut at vi måtte skaffe vår egen firbent bestevenn. Det har vi aldri angret på og jeg er sikker på at hund alltid kommer til å bli en del av livet vårt.

Det var våren 2008 vi startet jakten på hvilken hund vi skulle skaffe oss. Etter lesing og leting på internett fant vi ut at pinscher hørtes ut som en rase vi kunne tenke oss. Jeg satt mye på internett og tok kontakt med flere oppdrettere og kom i kontakt med Lena på kennel Magleddies i Sverige.

Hun hadde en ledig han til oss og tiden før vi kunne hente vår første hund gikk utrolig sent. Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Vi hentet sjarmøren vår Lucas den 9 juli 2008, men fikk desverre altfor kort tid sammen. Vi ble utrolig glade i Lucas og hadde noen herlige måneder sammen.
Han elsket kos og masse oppmerksomhet, var alltid glad og god.

Noe av det kjekkeste han visste var papp, som pappposer, esker, aviser/blader og lignende. Fikk han muligheten til å leke med det koste han seg masse. Så vi måtte passe på papirer vi ville ha i fred ellers var Lucas rask med å stikke av med det.
Den 10 oktober var vi hos veterinæren for å ta røntgen av albueleddene i begge frambena. Det viste seg at han hadde diagnosen medfødt albueluksasjon. Dette var en feilutvikling av leddene, og de ville presses mer og mer ut av leddet. Dette var desverre ikke mulig å opperere og ville føre til store smerter for ham. Han fikk sovne stilt inn 17 okt 2008 og rakk ikke å bli mer enn 5 1/2 mnd. Han vil alltid ha en stor plass i våre hjerter og er dypt savnet.

Dagen etter at vi hadde mistet Lucas ringte oppdretteren vår og kunne fortelle at Gibson, broren til Lucas skulle omplasseres. Hun lurte på om vi ville ha ham.

Vi var ikke i tvil og følte at dette var en sjangse som ikke kunne gå fra oss. Nesten for godt til å være sant og det kunne jo ikke passet bedre etter alt det vonde vi hadde vært gjennom.

Torsdag 23 oktober reiste vi til Lillestrøm og hentet lille Gibson.
Trykk på Gibson for å lese mer om han