På tur i aboretet med Maja

Det finnes alltid en kjekk pinne i nærheten
 
Maja var mer opptatt av å fange fluer i vannet

Gibson holder vakt. Ingen går ubemerket forbi her….

Gibson har blitt 2 år. Hurra!!!!!!

Så har Gibson gutten vår blitt 2 år. Nesten voksen jo.
Sist lørdag ble han 2 år. Tiden har gått utrolig fort og det er mye vi har fått opplevd sammen. Noe av det kjekkeste Gibson vet er pinner og noe av det aller beste han vet er kos. Han kan aldri få nok :-) Han er utrolig glad og vi kan bare se på han så kommer han løpend med en strømpe/papir i munnen og logrer med hele seg. Han demper seg selv med å ta noe i munnen når han blir glad. Ellers blir han så glad at han bjeffer. Dette er noe han gjør mange ganger i løpet av en dag, og det går aldri en dag uten at jeg og Henning må smile/le av han. Han er jo bare så herlig. Med en gang han merker det er kos i lufta så er han der. Han kan ligge i sin dypeste søvn og hvis jeg og Henning gir hverandre en klem eller oppmerksomhet kommer han med en gang. Han også skal være med på kosen. Hehe.. så da rundslikker han oss og lager de utroligste koselyder. Det gir mye gled med en hund og jeg kan forstå man sier det er menneskets beste venn <3

Bursdagsbarnet startet dagen med en ekstra god frokost. Hundemat med masse godis og leverpostei på. Han virket rimelig fornøyd med at dagen startet så fantastisk.

Etter at han hadde fått frokost tok vi en tur i Sørmarka.
Og om ettermiddag gikk vi til foreldrene til Henning for å grille. Gibson var selvsagt med og ble utskjemt med masse pølser og rester av biff. Det er lenge siden han og Khan har vært sammen, ikke siden den gangen Khan bet Gibson. Vi tenkte vi kunne prøve å ha dem sammen igjen. Og de fikk være løse sammen i hagen. De ville ikke hilse på hverandre og holdt god avstand til hverandre lenge. Khan så ut som han kunne tenkt seg å leke, men Gibson var overhodet ikke intressert i å være med på  noe. Det gikk fint en god stund med så skjærte det seg. Tror Khan er litt sjalu for da Gibson skulle gi Henning en kos ville ikke Khan finne seg i det og prøde å angripe. Jeg reagerte kjapt og fikk stoppet det hele. Gibson var en smule skjelven etterpå(noe jeg forøvrig også kjente jeg var, Khan er jo ikke akkurat liten) men det gikk greit. Resten av kvelden var de adskilt og det må nok forbli slik desverre…

Ellers var vi på hellestø stranda med Cora om fredagen. Det var en herlig dag og jeg fikk tatt litt bilder av dem.

 
                              Søteste Cora                                       Cora finner seg en pinne og Gibson lurer på
                                                                                              om hun virkelig er nødt å ha den helt for seg selv??

 

 

Vi var også på en mislykket agility trening på mandag. Huff. Møtte Cora på vaulen først så de begge skulle få ut litt energi og gjøre fra seg før vi gikk på trening. Da vi kom dit var Gibson overhodet ikke i humør til å være konsentrert å trene. Han ville bare leke og løpe sammen med de andre hundene. Arghhh så irriterende… Men noen dager er det vell bare slik. Det eneste han virkelig fikk til var slalomen. Tror vi må øve mer kontakt med forstyrrelser slik at han kan komme i det moduset når vi kommer på trening.

Tilslutt må jeg bare ta med noe jeg opplevde for et par dager siden da vi skulle på tur i Sørmarka. Jeg blir skikkelig forbanna da jeg tenker på det. I sørmarka er det er området som hunder kan gå løse hele året. Bort til den åpne marka er det et par hundre meter der det egentlig er båndtvang nå på sommeren. Da vi kommer dit er Gibson vandt til å løpe uten bånd og jeg pleier noen ganger bare la han gå uten bånd bort til marka også. Han løper ikke fra oss, løper ikke bort til noen så da er det jo ikke noe problem.
Vi passert en mann og jeg snudde meg for å se at Gibson kom løpende mot meg. I det Gibson passerte mannen prøvde han det han kunne for å sparke til Gibson. Jeg blir så sinna!! Gibson løp forbi han og hadde ikke vist han interesse i det hele tatt. Det var overhodet  ingen grunn til at mannen skulle prøve å sparke til han. Jeg sa  det til Henning hva jeg så og han ville løpe etter mannen og spør hva i helvete som feiler han. Men siden Henning hadde en dårlig dag fra før sa jeg at det var like greit å la være. Det hadde antakelig ikke kommet noe godt ut av det likevell. Heldigvis så traff han ikke, og takk gud for det!
Det kunne gått skikkelig galt om han hadde truffet og vi kunne jo risikert at Gibson ville bli livredd for mennesker etterpå.
Greit jeg skal ta på meg ansvaret og si at det var dumt å la bikkja løpe uten bånd når det er båndtvang, men det gir da ikke mannen grunn til å prøve å sparke hunden min. Dessuten er det jo heller ikke pga mennesker det er båndtvang men på grunn av dyrelivet. Gibson har aldri jaget etter noen dyr. Men det virker jo som menneskene tror de eier hele skogen bare fordi det er båndtvang og at man da kan gjør hva man vil med dem man møter. Læreleksa blir at man vet aldri hva man møter rundt forbi og må være forberedt på det meste. Så neste gang blir det bånd bort til marka.