To gode hundevenner til hundehimmelen

Den siste tiden har vi mistet to gode hundeturvenner. Rett etter nyttår var det Mira som fikk fred. Vi har hatt mange gode turer med henne og kommer til å savne det. Ragnhild, Kjell og Mira var blandt de første pinschervennene vi fikk. Og de første turene hadde vi med Lucas og Mira. Og etterhvert var det Gibson som tok over.   Mira var ei spesiell men veldig søt tispe. Desverre var hun ikke så sterk mentalt og det ble til slutt slik at det var best å la henne komme til hundehimmelen. Kommer til å savne henne.

Mira til venstre og Lucas bak der på en av våre første turer i hundeskogen


Torsdag for snart to uker siden mistet vi nok en god turvenn, India.
India har vi kjent siden hun var valp og hatt turer opptil flere ganger i uken siden vi ble kjent.
Jeg og Christine har hatt utrolig mange fine turer sammen. Og India har vært på overnattingsbesøk hos oss flere ganger. Hun og Gibson fikk et spesielt forhold og jeg er sikker på at han kommer til å savne henne veldig. Godt jeg ikke kan fortelle han at han aldri får treffe henne igjen.  
Hun var så sterkt angrepet av allergi at de måtte la henne få hvile. Ufattelig trist og jeg har grått mange tårer. Onsdagen før var jeg på besøk hos Christine, babyen og India. Hun var så glad for å se meg igjen, hadde ikke sett henne siden hun var hos oss for en måneds tid siden. Men hun hadde fått nok et infeksjonsutbrudd av allergien og det var ikke mer å gjøre for henne. Trodde vell ikke at det var siste gang jeg skulle få se henne, men vet at det var til det beste for henne. De har virkelig prøvd alt de kunne for henne. Kommer til å savne alle de gode stundene våre.
Så litt bilder til minne om India

India og Gibson på en av de første turene våre


Første overnattingsbesøk av India, hun var fortsatt valp og de storkoste seg


En av våre fine strandturer


Kos med Henning en herlig sommerdag på ferie hos oss.


Søteste India, hvil i fred <3

India på overnatting

Nå har India vært hos oss i nesten en uke. Reiste hjem igår. Christine og Jens har fått baby så hun var her mens de var på sykehuset pluss noen dager ekstra.
Hundene har kost seg mye sammen. Den første skikkelige snøen kom på fredag. Da fikk de løpe i snøen, noe de så ut til å storkose seg med. Lørdagen var vi en tur i sørmarka med Gerd Marit og Cora. Også en herlig tur. Ellers har det blitt enda en tur i sørmarka, en tur på stranda og en tur på vaulen. Der er det stort område å løpe/leke på.
Hjemme har de lekt sammen men det har også vært litt knuffiing. Spesielt i matsammenheng. India får jo bare vom og hundemat på grunn av allergien sin, men hun er stadig på jakt etter noe mer. Selv om hun ikke finner noe ble det litt krangling i forbindelse med dette. Men de er venner igjen like etter. 
Så noen bilder fra dagene

 
Drakamp er gøy

           
  
Haha.. herlig uttrykk på de

 
Like sta begge to, ingen vil gi seg

                 

 
På tide med en liten pause syns Gibson

             

Så noen utebilder, litt dårlig kvalitet siden det er mobilbilder.

     

                 

 
Kos i snøen. Man blir aldri for gammel til å lage en snømann gjør man vell? ;)

Lek i snøen

Ny genser :D Snille Gerd Marit

Idag skulle vi møte Cora, Ellen og Gerd Marit i hundeskogen. Da vi kom hadde de med en gave til oss :) Snille Gerd Marit hadde strikket en nydelig genser til Gibson. Ble så glad for den og det ble jammen Gibson også. Prøvde den da vi kom hjem og den satt som et skudd. Så ut som Gibson syns det var riktig så godt å ha på seg noe varmt for han hadde den på resten av kvelden. Han gjorde ingen motstand mot å ta på og prøvde ikke gni av. Han ligger jo alltid godt plantet under teppet i senga si, men ikveld lå han litt oppå også. Sikkert god og varm :)

Se hvor fin den er :)

         

Monica har laget lapper, noe av det beste Gibson vet

Tigging på høyt plan

Da gjør vi en lek av det :  Ta den i lufta!
                                                                                                                                   

                                                                      

Godt nyttår

Nyttårsaften 2011 er den beste nyttår vi har hatt med Gibson. Stod opp tidlig og tok en god båndtur. Gibson virket avslappet og det var ikke noe stress. Siden Gibson ble kastrert i romjulen gikk han fortsatt på smertestillende. Disse fikk han da vi kom hjem fra tur og ærend. Kalkunen stod i ovnen og jeg og Henning skulle være hjemme å slappe av med god mat. Kun oss, nettopp fordi vi vet at Gibson blir helt ut av det når fyrverkeriet kommer og vi vil ikke utsette han med besøk i tillegg. Kalkunen og tilbehøret var nydelig. Jeg og Henning var i sofamodus. Koselig å være alene også. I 18 tiden begynte de med fyrverkeri utenfor. Gibson reagerte med å bjeffe. Han kjeftet på det som han gjør når han vakter. Vet det er fordi han er redd, men liker bedre den reaksjonen enn at han løper under noe og ligger å rister. I 19 tiden ga jeg ham en beroligende. Xanor heter den. Litt greit å skrive her så husker jeg til neste år :)
Han la seg og sov selv om det smalt med fyrverkeri utenfor. Og når han våknet til var han bare glad. Halen gikk og han så ikke ut til å bry seg så mye med smellene. Han var mer opptatt med godbitsøk og litt småtrening vi hadde med ham. Eller å kose med oss. Som et unntak fikk han faktisk ligge i sofaen denne kvelden. Han får jo ikke være i sofaen lenger, med mindre en sjelden gang vi innviterer han. Dette sluttet vi med for en stund siden og syns det fungerer veldig bra. 
 

Sofaen må nytes når anledningen byr seg

Kl 23 ga jeg ham en ny tablett for da tenkte jeg den andre nok var på vei ut av kroppen og jeg ville jo ha maks effekt når fyrverkeriet stod på som verst.
Når det stod på som verst gikk det også kjempebra. Så at han reagerte, men ikke mer enn at han veldig gjerne tok i mot kalkunrester og ville trene litt.
                          
Ikke for lite kalkun han fikk i løpet av kvelden          Mmmm.. Gibson har lyst på

                                        
                                                                 Namnam

Virker som de tablettene han fikk bare hadde angstdempende effekt men ikke gjorde han helt sløv og trøtt fordiom. Utmerket :)
Kansje det var kombinasjonen med smertestillende også siden xanor ikke hadde noe særlig effekt i fjor. Det hjalp nok også godt på at vi var hjemme i vandte omgivelser og han kunne gå hvor han ville. I fjor var vi på middag hos foreldrene til Henning, men måtte gå hjem da Gibson var kjemperedd. Året før på hyttetur. Og første nyttårsaften hans hos noen venner. Alle disse åra har han vært veldig redd. Det året med hyttetur gikk forholdsvis greit fordi det var ikke så mye fyrverkeri der. Men vi har altså ikke prøvd å bare være hjemme og ta livet med ro. Dette var nok det beste for Gibson og nå vet vi det til neste år.
Halv ett stakk søsteren til Henning innom, også dette var bare til stor glede.
Kjekt når nyttårsaften som vi har gruet oss til så lenge ender slik

Når kvelden var over var det natta :

 

No more balls

Så er Gibson kastrert og det er ingen vei tilbake.
For en ukes tid siden merket vi plutselig forkjell på han, han var mye mer stressa og gikk frem og tilbake og pep i stedet for å legge seg ned.
Først forstod vi ikke hvorfor han plutselig var så stressa men så ser jeg aha… ballene hans er blitt større. Med andre ord hormonchippen som han fikk tidligere i år virker ikke lenger. Varte i 8 måneder og vi har i grunnen vært veldig fornøyde. Gibson har vært mindre stressa, ikke like berørt av lyder. Ikke blitt verre med andre hunder og vi har ingenting negativt å si om den. Siden vi merket så stor forskjell var vi ikke i tvil om at det føles riktig med kastrering. Kjipt at dette skulle komme akkurat nå for Gibson er jo så redd når det kommer fyrverkeri og sammen med stress i kroppen er det ingen god kombinasjon.
Ringte veterinæren igår for å bestille time og fikk komme omtrent med en gang.

    
Veterinæren har flyttet i nye lokaler og rommet må sjekkes ut, men æsj dere vet jo jeg hater dette så hvorfor har dere tatt meg med hit??

Kl 10.30 igår morges var vi hjemme igjen. Fort gjort, og siden Gibson ikke liker seg hos veterinæren var det like greit at vi bare hentet ham og lot ham komme hjem så han våknet i trygge omgivelser.
 
La ham i senga si og første gang han prøvde å reise seg var vell klokka blitt 14. Jeg klarte ikke holde meg fra å le litt da han prøvde å gå. Sjanglet bortover og jeg måtte bare hjelpe ham i seng igjen. Stakkars syns jo synd på han også da. De får epidural så han var lamma i bakbena en stund.


Hva har dere gjort med meg? La meg være i fred, jeg er så trøtt.


Får vaske litt og sjekke hva de har gjort med meg…

I 17 tiden våknet han til og da syns han fryktelig synd på seg selv.
Han gråt hele kvelden og sov ikke. Satt med han og med en gang han fikk oppmerksomhet og kos så var det litt mindre gråting.

Se hva de har tatt på meg… body for å ikke slikke i såret inatt.

Var usikker på om han hadde smerter siden han ikke fant roen og vi skulle ikke gi smertestillende før neste morgen men da han ikke fant roen og det nærmet seg leggetid ga jeg ham en tablett. Så sovnet han og sov hele natten.

Litt bedre da han stod opp men fortsatt litt syting.
Utpå ettermiddagen var vi ute noen ærend og Gibson var med i bilen, da vi kom hjem igjen var han trøtt og har ligget og slappet av det meste av tiden. Avbrutt av litt lek og litt godbitspising :)

  
                                                      

mm godbit :)


De har barbert vekk ein firkant på ryggen, antar det va der de satte epidural.