Godt nyttår

 

Så var vi komt til 2011. Herlighet så fort et år går.

Merker jeg seriøst må skjerpe meg med blogginga. Det er så mye mer tiltak å gjøre det når det går lang tid mellom hver gang…

Den etterlengtete snøen kom hit også. Her et par bilder fra hundeskogen i midten av desember.

Får vell begynne med å fortelle om jula vår. Eller jeg begynner noen dager før jul.
21 desember ble det lagt ut noen fyrverkerilinker fra youtube på pinscherforumet. Jeg tenkte det var en god ide å teste. Nå var det lenge siden vi hadde spillt noe fyrverkerilyder i huset. Og jeg vet jo at Gibson er nervøs når det smeller. DAP en hadde allerede komt i stikkkontakten. Og det må jeg si er genialt. Han ble mye roligere generellt etter at den kom i kontakten.

I fjor kjøpte jeg cden sound scary, men da var det ingen reaksjon å få fra Gibson. Men med en gang lydene kommer utenifra pleier det å være stor reaksjon. Derfor har vi ikke trent på dette gjennom året. Dumt. For nå var det stor reaksjon på lydene selv om det kom fra pcen:( Enda til jeg spilte dem av veldig lavt og ikke lenge. Han løp inn på rommet og gjemte seg under noen stoler/ei seng. Etter en liten stund kom han inn igjen i stua og tok pølsebitene som lå strødd utover stuegulvet. Så ble det en kos med oss og han virket til å være i sitt vanlige modus igjen.

Jeg spilte av samme lyden to dager til på rad. Veldig lavt. Jeg kunne så vidt høre det selv. Da jeg hadde tv/radio på. Ca 15 sekunder. Og vi latet som ingenting og fortsatte med det vi holdt på med. Jeg sang litt etter radioen noe jeg av og til gjør når jeg står på kjøkkenet eller så. Gibson reagerte med å gå å gjemme seg og ble veldig redd. Etter dette løp han å gjemte seg for den minste lyd. Enten det var tv/radio/klikkelyd fra pcen/playstation spill/synging eller bare han så den lille rosa pcen lyden hadde kommet fra.  Vi prøvde å avlede han så godt vi kunne, men han var slett ikke seg selv.
Uff dette gjorde meg mega bekymret. En hund har det jo ikke godt når han reagerer på hverdagslydene våre. Julaften fikk jeg grått noen bekymringstårer. Valgte til slutt å gi Gibson en angstdempende tablett som jeg hadde fått av veterinæren til nyttårsaften. Denne så ut til å hjelpe litt.  Valgte å ta med Gibson til foreldrene mine på kvelden på julaften. Tok bilburet inn så han fikk hvile seg masse. Han var som vanlig veldig glad for å treffe igjen foreldrene mine, søskene mine og mine besteforeldre. Men av erfaring vet jeg at jeg ikke helt vet hvor jeg har han når han er stresset derfor ble det mye tid i buret. Noe jeg tror var like greit.

1 juledag skulle vi på middagsbesøk til foreldrene til Henning. Også her ble han med. Hadde en diskusjon på forhånd jeg og Henning for jeg mener han hadde hatt det like godt hjemme der han kunne slappe skikkelig av. Hos foreldrene til Henning må han ligge på gangen likevell fordi han og Khan ikke kan være i samme rom.
Som jeg fryktet fikk vi et lite utfall mot far til Henning da han hadde vært i andre etasje en liten tur. Han prøvde å nappe etter foten hans når han kom ned. Det ble med litt skremming. Men dette var slett ikke noe kjekt likevell. Henning innså at det var feil å ta han med og vi bestemte oss for at han skulle få maange rolige dager hjemme.

Og det ble det. Hele romjulen var han/vi bare hjemme og slappet av. Han trengte det virkelig og sov masse. Kjøpte også DAP halsbånd som vi tok på for å prøve å hjelpe han mest mulig.

Så kom selve nyttårsaften som vi grudde oss for. Hadde avtalt med veterinæren at vi kunne gi 3 angstdempende tabletter om vi fikk behov for det. Jeg hadde vært på nattevakt og pga kommunikasjonssvikt mellom meg og Henning fikk han ikke luftet seg en god tur på dagen slik som var meningen. Henning hadde nemlig noen ærend han gikk ut på og Gibson forble hjemme.
Han fikk en liten runde, men ikke en lenger som var meningen. Nyttårsaften hadde vi sagt ja til å spise middag hos foreldrene til Henning for å så gå hjem til Gibson etterpå. Lenge før rakkettene skulle begynne. Gibson fikk sin første tablett kl 15.
Henning sa at jeg kunne ta Gibson med meg til foreldrene hans så kunne han være nede i kjelleren, der skulle det visstnok være mer lydtett. Så når jeg stod opp dro jeg og Gibson ut dit. Tenkte han skulle få lufte seg godt før de begynte me fyrverkeri. Men der begynte de jammen tidlig og det smalt i ett fra klokken var 17.
Og da ville jo ikke Gibson verken tisse eller noe. Han ble plassert i kjelleren men hørte godt der også. Var veldig gla da vi var med han men var urolig. Og var veldig urolig og peste/prøvde å skrape seg ut da vi ikke var sammen med ham. Så det ble rett og slett til at vi spiste og gikk hjem. Jeg skulle jo på jobb likevell. Han fikk en ny tablett kl åtte. Da vi kom hjem gjorde han fra seg rett utenfor til tross for fyrverkeri. Han måtte nok bare. Henning tok han me inn til besteforeldrene som bor i samme hus og der ble de værende. Gibson fant roen under bordet deres og lå der stort sett mens det værste stod på også.
I dagene etterpå kom han seg overraskene fort. Han løper ikke å gjemmer seg når han hører smell lenger, men jeg ser han blir satt ut av det. Ja for her smeller det jo enda. Det har vært 7 smell bare ikvell. Forbanna idioter som aldri blir ferdig med de!!!
Gibson har bare hatt båndturer i det siste, ikke turt å gå løs. For jeg vet jo at om det smeller løper han i vei. Idag fikk han løpe løs på vaulen og gjett om han var glad. Ingen tvil om at han foretrekker å få løpt fra seg litt :-)

Oi dette ble langt… ikke sikkert noen gidder å lese alt og jeg forstår dere godt :) Skriver det litt for min egen del også så husker vi til neste år hva som fungerte best i forhold til smell/medisiner o.s.v.

Lørdag skal vi treff Cora og Kelpie (en ny pinscher i byen) i hundeskogen. Det blir gøy.

Et blogginnlegg blir kjedelig uten bilder så jeg må slenge med noen bilder også selv om det desverre har blitt få av det i det siste.

Slapper godt av i sofaen :

Haha…