Gibsons blogg: Hva har vi gjort de siste dagene?

Nå var det på tide med et blogginnlegg igjen for å fortelle hvordan det går i heimen med to ville pinschere i hus :-)

Det er ganske så koselig å ha to hunder i hus, selv om det er litt mer arbeid. De trives i hverandres selskap og Cora har slått seg til ro. Mandagen var vi jo på kurs og tirsdag tok vi en rolig dag. Dagen startet med å sove lenge. Jeg var fortsatt utslitt etter en travel helg på jobb med lite søvn etter nattevaktene. De ligger i hver sitt bur og Cora lå også i ro lenge. Tror ikke jeg var oppe før 11.30.
Cora har vaktet litt, noen ganger lar Gibson seg rive med mens andre ganger bryr han seg ikke. Vi bor jo i samme hus som besteforeldrene til Henning og de har hjemmesykepleie som kommer om morgenen. Hun er jo ikke vandt til at noen går i døra i samme hus og da må hun så klart si i fra. Eller når avisen kommer i postkassen rett utenfor i 4-5 tia om natta. Hun er blitt mer vandt til lydene nå og jeg har vist med kroppsspråket når det har vært på dagen og kvelden at det går fint så det har blitt mye bedre.

Virket som Gibson var rimelig trøtt på tirsdagen for han var ganske gretten en periode. Han er ikke sjalu så han deler gjerne oppmerksomheten, men når det kommer til ting er det ikke like kjekt å dele. Jeg har ryddet vekk ting som han kan vakte på. Men Gibson vaktet når hun gikk bort en plass han innbiller seg at han har noe som er sitt. Som f.eks der han sist hadde et ben han vet han la fra seg(som ikke ligger der nå) eller hvis han tror det ligger noe mat på bordet der hun går. Han gjorde dette en del ganger på tirsdag og da ga jeg beskjed til han at det ikke er greit og han fikk beskjed om å sette seg i buret litt. Med burdøra åpen. Etter at jeg hadde gitt beskjed noen ganger begynte det med at han selv gikk i buret når han hadde gitt henne beskjed eller når han merket at det er rett før.
Jeg rådførte meg litt med Linn som også har pinschere og greie på hund hvordan hun ville gått frem. Skulle jeg blande meg eller skulle jeg la de finne ut av det selv?
Jeg fikk tips om å ikke si noe, men gå i mellom hundene. Særlig de første dagene. Hele tiden, selv når ingen reagerer på noe. Blir det litt tett omgang eller en situasjon der jeg anser at det om en stund kan bli en konfliktsituasjon, så skulle jeg gå i mellom. Rolig og uten å si noe eller se på noen av dem. Jeg skulle passe på å ha siden til begge hundene. Dette for å forebygge og signalisere hvilke regler som gjelder og hvem som har kontrollen. Jeg tar ansvaret og de kan slappe av.
Dette har jeg gjort idag og en igår og det fungerer veldig bra. De roer seg av og Gibson har ikke hatt en eneste gang der han har gitt beskjed om noe hverken idag eller igår.

Det hjelper jo på at de begge har blitt mer vandt til hverandre også. Og det blir myye ro trening når vi er innendørs. Selvfølgelig blir det anledning for kos/lek også men ikke for mye. Vil ikke ha stresset hunder. Gibson er snar med å legge seg ned. Cora har trengt litt mer hjelp. Men hun er jo tross alt ikke hjemme heller, så forståelig er det jo. Når Gibson legger seg ned kommanderer jeg Cora også til å legge seg. Hun må gjerne ligge i sofaen med oss eller kose men får ikke forstyrre Gibson. Noen ganger har det fungert men hun tester virkelig grensene. Så noen ganger har hun bare måttet gå i buret for å ta en hvil. Jeg ser jo at hun er trøtt og hun klager ikke når hun blir lagt der.

Tirsdagen ble avsluttet med litt lek og trening og vaulen.

Onsdagen ble det båndtur på ettermiddagen med meg og Henning.

Igår møtte jeg Mor med Tira og ei vennine av mor for å gå tur i Sørmarka. Det var to energiske pinschere som ble glade for å løpe litt. Cora har jo mye større radius enn Gibson når hun løper løs så jeg ble en smule stresset. Hun vekslet litt på å gå i bånd og løs. Jeg har jo gått med Gerd Marit mange ganger og vet jo at hun av og til blir borte noen minutter, men alltid kommer tilbake. Men akkurat i Sørmarka tenker jeg på de andre som er der også. Som kansje blir redd når en hund kommer løpende uten eier. Det var formiddag og været var ikke så værst, og selv om det ikke er båndtvang nå så vil jeg ta hensyn og foretrekker at hundene holder seg i nærheten. Ble ganske svett da Cora tok ut på en tur og ble vekke litt mer enn noen minutter. Jeg ropte og plystret men ingen Cora kom. Jeg gikk tilbake et stykke også for å være sikker på at hun fant meg. Hun var kansje borte i 10 minutter, eller et par minutter mindre. Alt føles så lenge når en begynner å svette litt og er redd for å ikke finne hunden igjen. Før hun pluteselig hoppet frem som ingenting. Så ut som hun hadde hatt seg et lite minibad i vann og gjørme. Hun måtte da gå i bånd ett stykke til vi kom på den store marka som er litt mer oversiktiglig da fikk hun løpe løst igjen. Jeg hadde selvfølgelig med godis for å ha best mulig innkalling på dem. Og fikk innimellom ganske god kontakt også.

Må forresten ta med at igår var jeg ute noen ærend et par timer mens de var hjemme med Henning. Cora gråt/pep etter meg da jeg hadde gått. Er jo litt koselig også at hun savner meg. Hehe… og det var to kjempeglade som møtte meg da jeg kom igjen. Ingenting er så kjekt som å bli møtt av hunder som slår krøll på hele seg når man kommer hjem.

Idag skulle jeg til tannlegen og jeg avtalte med Christine at vi kunne møtes i hundeskogen etter at jeg var ferdig hos tannelegen. Selvfølgelig klarte jeg å bomme på klokkeslettet jeg skulle til tannlegen, så det endte med at Christine måtte vente en halv time på oss. Men tur ble det. Alle tre koste seg og fikk løpt fra seg.
Når vi kom hjem var det to trøtte hunder og begge la seg rett ned uten å kommanderes. Deilig!!Gibson la seg i senga si og Cora pakket seg godt inn i teppet. Akkurat som å se Gibson. Rart hvor like de er på mange områder, men samtidig så forskjellige i personligheten.

Bilder av Cora som koser seg under teppet :